NRK Meny
Normal

Derfor brennes så mye av søppelet vårt

Unødvendig mye avfall sendes til forbrenning i utlandet, fordi folk er for dårlig til å sortere - og rengjøre - søppelet sitt.

søppel

Kildesortering av avfall gjør det mulig å bruke ressursene i avfallet til nye resirkulerte råvarer. Det er økende grad av kildesortering i norske kommuner, men det er fortsatt store variasjoner.

Foto: Ida Louise Rostad / NRK

Altaværingen Ulf Dahlslett skyller yoghurtbegeret godt i kaldt vann før han åpner skapet under vasken og trykker det ned i den blå plastposen.

På få sekunder klargjøres begeret til å gi nytt liv.

– Det er viktig å sortere søppelet, det skal jo til gjenvinning. Det er i hvert fall det som er planen, sier han mens han knyter den overfylte posen. Rutinert lager han dobbel knute.

Ulf Dahlslett

Ulf Dahlslett er nøye med sorteringen. Minst like nøye er han med at søppelet er rent og klar til gjenvinning.

Foto: Ida Louise Rostad / NRK

NRK fortalte torsdag at bare halve Finnmark fylke har sorteringssystem for husholdingsavfallet sitt. Øst-Finnmark kaster alt i restavfallsposer, mens Vest-Finnmark opererer med fire-fem ulike sorteringsposer.

I 2016 havnet to tredeler av søppelet fra Norges nordligste fylke til forbrenning. På landsbasis utgjør brent avfall 37 prosent.

– Det er forferdelig dumt. Jeg vet ikke hvorfor det skjer, men det blir ganske meningsløst hvis man driver og sorterer søppelet, og så blir det faktisk ikke utnyttet, sier Dahlslett.

– Det føles litt bortkastet.

søppelsortering vefas alta

Kildesortert avfall fra norske husholdninger gås nøye gjennom. Det som ikke er godt nok sortert sendes til forbrenning.

Foto: Ida Louise Rostad / NRK

Skittent avfall

Siw Line Thomassen tråkker oppover jerntrappa inne på Vefas IKS' optiske sorteringsanlegg i Alta.

På toppen sorteres matsøppelet ut for seg, før resten går videre til neste sorteringsledd. Bedriften sorterer søppel fra Alta, Kautokeino, Loppa og Hasvik.

Her utgjør brent restavfall 60 prosent av søppelet.

– Hvis folk hadde vært flinkere til å sende oss rent avfall, hadde prosenten vært adskillig mindre, sier kommunikasjonsmedarbeideren.

Siw Line Thomassen

Siw Line Thomassen er kommunikasjonsmedarbeider i Vefas IKS. Her står hun foran det ferdig sorterte – og pakka – plastsøppelet som skal fraktes til Tyskland for gjenvinning. I fjor ble 97 tonn plastemballasje herfra gjenvunnet.

Foto: Ida Louise Rostad / NRK

Den nasjonale kampanjen «slank restavfallet» viser at selskap landet rundt sliter med at det kastes for mye gjenvinnbare ting i restavfallsposen.

Thomassen tror det handler om holdninger, at folk ikke orker å sortere. Av søppelet på Vefas i fjor var 3050 tonn restavfall. 310 tonn ble gjenvunnet, i tillegg til matavfallet.

– Vi brenner ikke sortert avfall. Men vi går gjennom fargeposene, og der finner vi en del ting som ikke er gjenbrukbart. Da blir også det sendt til brenning, sier hun.

– Jeg hadde håpet at folk var flinkere til å sortere søppelet sitt, så vi hadde sluppet å brenne avfall som kunne vært materialgjenvunnet. Jeg synes det er trasig at folk ikke sorterer riktig, sier Thomassen.

Også Finnmark miljøtjeneste i Lakselv innrømmer at for mye av avfallet brennes, fordi folk ikke er flinke nok til å sortere.

Ulf Dahlslett

Noen ekstra minutter om dagen, men veldig mye bedre for naturen. – Jeg tror folk må få se at det har noe for seg å kildesortere. Folk må ikke miste trua på systemet. Fleeceklær for eksempel er resirkulert plast, sier Ulf Dahlslett.

Foto: Ida Louise Rostad / NRK

– Alle må bidra

Ulf Dahlslett har full kontroll på sorteringen. I flere år har han og familien brukt sorteringssystemet til Vefas.

Selv om mange i Finnmark er dårlige til å sortere, tar det ikke fra ham motet.

– Jeg synes det er veldig dumt at folk ikke sorterer. Men nå har jeg innført systemet, og det tar tid å endre folks holdning til å sortere søppel, sier Dahlslett.

– Hvis alle bidrar blir det bedre både for naturen, og for oss mennesker.

Hva skjer med søppelet i ditt fylke?

Hva skjer med søppelet i ditt fylke?

I alt

Levert til materialgjenvinning

Levert til kompostering

Levert til biogassproduksjon

Levert til forbrenning

Levert til deponering

Levert til anna handtering

2016

Østfold

136

28

7

3

92

2

4

Akershus

258

67

21

12

151

6

1

Oslo

218

54

14

17

126

7

0

Hedmark

97

26

12

9

49

1

0

Oppland

96

24

6

11

50

2

3

Buskerud

148

37

12

13

81

4

1

Vestfold

131

36

20

15

54

6

0

Telemark

92

20

8

8

55

0

0

Aust-Agder

58

14

8

0

33

3

0

Vest-Agder

97

20

15

0

57

5

0

Rogaland

198

39

43

0

106

7

2

Hordaland

220

48

14

1

146

11

0

Sogn og Fjordane

47

14

7

0

26

1

1

Møre og Romsdal

107

24

8

3

68

4

1

Sør-Trøndelag

126

31

8

1

80

5

1

Nord-Trøndelag

58

15

3

8

30

1

1

Nordland

98

21

15

3

55

2

1

Troms

61

12

5

0

41

0

2

Finnmark

31

4

2

0

22

0

3

Tallene er fra 2016, og vises i 1000.