Derfor vil de bruke milliarder av kroner i Kirkenes

I dag kom beskjeden om at Kystverket og Statens vegvesen anbefaler en ny storhavn vest for Kirkenes i Finnmark.

En stamnett-terminal vil koste 2,8 milliarder kroner.

Plasseringa er omdiskutert, og ordføreren ønsker en annen plassering enn den vegvesenet og Kystverket går inn for.

Men hvorfor ønsker norske myndigheter egentlig en ny, stor terminal i Kirkenes? Her er myndighetenes egen begrunnelse:

1. Fortsatt olje og gass

Det er betydelige olje- og gassfelter i Barentshavet. Regionen anses likevel for å være en umoden oljeprovins. Det er store forventninger til økt produksjon i årene framover. Også områder øst for Barentsregionen som Karahavet og på Jamalhalvøya har store forekomster. Gjennom 23. konsesjonsrunde vil nye områder helt sørøst i Barentshavet åpnes for leteaktivitet, helt inntil grenselinja mellom Norge og Russland. Av de 57 blokkene er det kun tre i Norskehavet mens 54 er i Barentshavet.

• Les også: Vil ikke avlyse oljeeventyr i nord

2. Strategisk beliggenhet

Kirkenes har en strategisk beliggenhet nær Barentshavet, som kan bli en viktig internasjonale sjørute. Ishavet i Arktis smelter og det er mulig å seile gjennom Nordøstpassasjen og Nordvestpassasjen. Kirkenes er forbundet med begge passasjene i nord, noe som kan skape aktivitet knyttet til logistikk og transport langs sjørutene. Med 12 km til russisk grense og cirka 45 km til finsk grense utgjør Kirkenes et viktig knutepunkt i Barentsregionen og Arktisk.

• Les også: Tar snarveien til Japan med 1.800 tonn hvalkjøtt

3. Vinterturisme

Den samlede nordnorske reiselivseksporten er i følge Konjunkturbarometeret for Nord-Norge (KBNN) på over 3,2 milliarder kroner. Vinterturismen øker, og fra 2008 til i dag har nesten 80 prosent av veksten av utlendinger i Nord-Norge skjedd på vinteren. Det anslås at makroøkonomiske forhold tilsier at eksportverdien av reiselivsnæringen i Nord-Norge vil få en fortsatt vekst på cirka 10 prosent årlig.

• Les også: Vinterturismen gir rekordbesøk

4. Sjømatnæringa

Barentshavet er et av verdens mest produktive havområder med viktige fiskeressurser. Sjømatnæringen er landsdelens største og viktigste eksportnæring. I 2013 ble eksporten 17 milliarder kroner, som utgjør 35 prosent av total sjømateksport fra Norge. Norge står for litt over 50 % av verdens totale lakseproduksjon, rundt 40 % av denne kommer fra anlegg i de tre nordligste fylkene. Det meste av fisken ble eksportert til Europa og Kina. Prognoser tilsier at volumene fra Nord-Norge er forventet å øke med fem prosent per år.

• Les også: – Det er gullbarrer som svømmer i merdene

5. Malm og mineraler

Barentsregionen er et av få områder i Europa hvor det er mulig å finne og utvinne nye forekomster av malm og mineraler. Den globale etterspørselen etter malm og mineraler er økende og kinesisk etterspørsel har vært en stor pådriver. Nordvest-Russland har lange gruvetradisjoner og flere prosjekter er under planlegging. Den nordnorske mineralnæringen er relativ liten sammenliknet med nabolandene, men har opplevd en betydelig økning i eksportvolum, samtidig som det er prisfall på verdensmarkedene. Det er anslått at produksjonsvolumene vil kunne øke med opptil 10 prosent hvert år, men at næringen må være forberedt på ytterligere prisfall.

• Les også: Gigantiske mineralverdier i Nord-Norge

6. Eksport, eksport, eksport

Veksten i Nord-Norge er bra, fordi næringslivet i stor grad er eksportdrevet og dermed har lavere risiko for negativ økonomisk utvikling, sammenlignet med resten av landet. Nord-Norge eksporterte varer og tjenester for rundt 49 milliarder kroner i 2013. Det utgjør en tredel av verdiskapingen i de tre nordligste fylkene. Næringslivet i landsdelen er altså mer eksportrettet enn norsk økonomi for øvrig og står for drøye 8 prosent av hele landets eksport utenom olje og gass. Av samlet eksport fra Nord-Norge i 2013, sto de fem næringene sjømat, kraftforedlende industri, maritim og offshore, reiseliv og mineral for nær 80 prosent.

• Les også: Amerikansk professor mener Norge kan bli stormakt i 2050