Denne satellitten kan løse kompliserte spørsmål om havisen i Arktis

Vi vet at det blir mindre havis, men ikke når den kan forsvinne. En ny satellitt vil bruke laser for å gi viktige svar til forskerne.

Illustrasjon av ICESat-2

Illustrasjon av hvordan ICESat-2 skal bruke seks laserstråler til å måle høyden på den arktiske isen.

Foto: NASA/ICESat-2/SCAD Collaborative Student Project

– Det er en unik satellitt, sier forskningskoordinator Johnny Johannessen på Nansen-senteret.

Lørdag sendte NASA ut satellitten ICESat-2 i verdensrommet. Denne satellitten bruker lasere til å måle både havistykkelsen og høydeendringer av isbreene i Arktis.

– Disse målingene er essensielle for å studere hvordan det endrer seg i henhold til global oppvarming. De er også viktig for å sjekke nøyaktigheten av simuleringsmodeller, fortsetter Johannessen.

forskningskoordinator Johnny Johannessen på Nansen-senteret

Johnny Johannessen på Nansen-senteret gleder seg til satellitten som skal bli sendt ut i verdensrommet lørdag 15. september.

Foto: Privat

Søker svar på hvor mye som forsvinner

Forskerne vet at det blir mindre og mindre havis, og at isbreene og Grønlandsisen minsker. Men nøyaktig hvor mye er et svar de nå søker. Det er nøkkelen for å forstå hvordan isen i Arktis endrer seg.

– Vi vet at isen blir tynnere og tynnere, og at det i senere år er langt mindre havisdekke om sommeren. Og da får den bare anledning til å vokse til en viss størrelse vinterstid, sier Johannessen.

Og på vinteren møter isen en fiende fra den globale oppvarmingen.

– Isen som til slutt overlever sommeren, er utsatt for mer og mer påvirkning av varmere lufttemperatur, vind og bølger. Isen brekker lettere opp og blir flyttes med vind og strøm. Dette forsterker smeltingen og mer forsvinner. Derfor er målingene fra satellitter veldig viktig, og særlig havis-tykkelsen fra ICESat-2, sier Johannessen.

Sjøis-kanten

Dette bildet viser situasjonen nær haviskanten. Bildet er tatt i august 2018 fra KV Svalbard under INTAROS-toktet i nordlige del av Framstredet på cirka 83 grader nord.

Foto: Espen Storheim / Nansensenteret

– Veldig viktig

ICESat-2 tar over etter en annen satellitt som pensjonerte seg i 2010. Oppløsningen og laserteknologien vil være mye bedre for å få svarene man er ute etter.

– Satellitten er veldig viktig, sier Sebastian Gerland, som tror den vil bidra til å tette kunnskapshull.

Han er seniorforsker ved Norsk polarinstitutt og en del av FNs klimapanel. Helt siden 90-tallet har han undersøkt havisen i nord. Der man én gang brukte snøskuter, bruker man i dag båt.

– Den nye satellitten gir oss bedre innsikt i tilstanden og utviklingen av havisen i Arktis. Den gir oss svar om isen har muligheten til å eksistere kortere eller lenger under bestemte forhold, sier han.

Sebastian Gerland

Seniorforsker Sebastian Gerland er en del av FNs klimapanel. Her er han ute i felten på Svalbard for noen år siden.

Foto: Kim Holmen, Norsk Polarinstitutt

Når isen forsvinner

Det største spørsmålet forskerne stiller seg selv nå er: Hvor lenge er det til vi opplever en sommer hvor isen forsvinner fullstendig?

– Nå snakker man vanligvis bare om noen tiår, sier Gerland.

Han viser til at ulike simuleringsmodeller – blant annet ut ifra hvor mye drivhusgasser man forventer det er i atmosfæren – varsler om en isfri sommer om alt fra 20 til 100 år fra nå.

En slik hendelse vil få store konsekvenser for alge- og dyrelivet i Polhavet. Dette gjelder blant annet isbjørn, sel og hvalross, og ikke minst sjøfugl.