Denne DNA-forskningen kan gi viktig ørret-svar i Norge og Russland

– Det er gjort lite undersøkelser på ørret, både i Norge og i utlandet. Det meste av forskningen har foregått på laks og nå ønsker vi å forske på ørreten, spesielt i Pasvik, forteller avdelingsingeniør Kristin Forfang ved NIBIO Svanhovd.

De ber fiskere i Pasvikdalen om å sende inn ørretprøver, slik at ørretens DNA kan analyseres for å lære mer denne fiskearten og hvordan man kan ta bedre vare på den

Mange mener at det er betydelig mindre ørret i elva nå enn det var før i tiden.

– Vi vet ikke foreløpig, for dette er det ikke forsket på tidligere. Det er mange meninger om at der er mindre ørret, men vi må analysere dette først, sier Forfang.

• Les også: Naturens verden i grenseland

Må undersøke fisken

Målet med forskningen som nå gjøres er å vise om ørreten for eksempel blir hindret av kraftutbyggingen i området, eller om den er genetisk forskjellig ulike deler av elva.

Vassdraget er delt melIom både Russland og Norge, og renner ut fra Enaresjøen i Finland. Foreløpig er det Norge og Russland som samarbeider om prosjektet. Russerne undersøker den russiske siden av nasjonalparken, mens prosjektet håper å få med finlenderne i prosjektet også.

I tillegg til de fire kraftverkene på den norsk-russiske elvestrekningen er det tre russiske kraftverk ved elvas øverste 30 kilometer.

• Les også: Frykter villhundstamme har etablert seg i norsk fauna

Fiskes med dorg

Aksel Emanuelsen, leder i Jakt- og fiskeforbundet i Pasvikdalen, mener forskninga kan bli viktig for å undersøke hvilke tiltak som hjelper.

– Mitt personlige inntrykk er at dette er mindre små-ørret enn da vi var ung. Vi fikk mer i fossene, ørret på 15–20 centimeter. Det er lite slikt nå, sier han.

Han forklarer at det fiskes mye med dorg og dypvannsdorg i elva, og det blir brukt ekkolodd – som gjør det lettere å finne fisken.

Som en del av konsesjonsvilkårene driver Pasvik kraft et settefiskanlegg for ørret fra Pasvikelva. Hvert år settes det ut 5000 unge ørret på minst 25 cm lengde.

– Flere av gyteområdene som var der før i tiden er nå borte. I dag bruker man vel en million kroner på settefiskanlegget på Skogfoss. Men kanskje man skulle brukt disse midlene annerledes. Å etablere nye gyteområder kan kanskje ha mer nytte enn settefiskanlegget, sier han.

• Les også: Sa opp jobb i oljebransjen for å satse på campingdrømmen