NRK Meny
Normal

Den glemte krigshelten kan nå få sin heder

Glemte helter kan i løpet av 2017 få fortjent anerkjennelse for sin innsats under andre verdenskrig.

Hans Harald Rygh

Harald Rygh, eller Hans Harald Rygh som han også står oppført som, hjalp flere fanger ut av Gestapos fengsel. Nå kan han få anerkjennelse etter sin innsats under andre verdenskrig.

Foto: Fra boken "Mennesker ved en grense" av Morten Jentoft. / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Forsvarsdepartementet har etterlyst forslag til motstandsfolk som bør dekoreres for sin innsats.

Og lista de har fått er lang. Den rommer nå 1300 motstandsfolk med historier som ennå ikke er kjent for offentligheten.

Sjåfør i Kirkenes, Kjell Vidar Ryeng

Lokalhistoriker Kjell Vidar Ryeng i Kirkenes.

Foto: Gunn Evy Auestad / NRK

Blant disse står navnet «Harald Rygh».

Endte i fangeleir

Du finner ikke Harald Rygh i noe leksikon, eller på minnetavler over dem som gjorde en innsats under andre verdenskrig.

Men da krigen brøt ut i 1940, ble han som 21-åring i Stavanger, utkommandert til tjeneste i det tyskokkuperte Finnmark, til Kirkenes i Sør-Varanger.

Hans Harald Rygh

Historien om Harald Rygh ble kjent etter journalist Morten Jentoft fant han i KGBs gamle arkiv i Murmansk. Rygh var dømt til fem års fengsel, men døde i arbeidsleiren ved Jertsovo 30. august 1943, bare 23 år gammel.

Foto: Fra boken "Mennesker ved en grense" av Morten Jentoft. / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

I 1942 hjalp han fanger å flykte fra Gestapo og tortur, til Sovjetunionen.

– Han smuglet ut partisaner og fanger som Gestapo torturerte, ut av Gestapos fengsel. Han klarte å organisere og gjennomføre en god rømningsplan, forteller lokalhistoriker Kjell Vidar Ryeng i Kirkenes som har sørget for at Haralds navn befinner seg på lista.

– Meg bekjent er det bare to mennesker i Norges historie som har klart det. En politimann med navn Svendsen – og Harald Rygh. Harald Rygh forsøkte å rømme til Russland, men endte sitt liv i en fangeleir.

Harald Rygh døde i fangeleir ved Jertsovo i 1943.

– Det er en tragisk historie, sier Ryeng, som ble kjent med historien etter journalisten Morten Jentoft fant den i et russisk arkiv.

Gulag

Slik så en typisk sovjetisk gulag-leir ut, her fra 1943. I en slik leir endte Harald Ryghs liv etter han forsøkte å rømme til Russland under andre verdenskrig.

Foto: Fra boken "Mennesker ved en grense" av Morten Jentoft. / ARBEIDERBEVEGELSENS ARKIV OG BIBLIOTEK

Vil ha anerkjennelse

Lokalhistorikeren vil ha for offentligheten, den hittil ukjente historien om Harald, anerkjent.

– En medalje gir ikke en kompensasjon for alt, men det gir i hvert fall en anerkjennelse for innsatsen man gjorde under krigen.

Sammen med 1300 andre blir nå Haralds innsats under andre verdenskrig vurdert.

Soldatene fikk medalje da de kom hjem fra tjenesten i Afghanistan

NYERE TID: Medaljer som ble gitt til soldater som kom hjem fra tjenesten i Afghanistan.

Foto: NRK

– Det er ikke overraskende at forslag fra publikum og fagmiljø rommer mer enn 1000 navn. Det er mange som ønsker sine kandidater vurdert, sier Kjetil Henriksen, historiker og prosjektleder for Forsvarsdepartementets krigsdekorasjonsprosjekt.

De fleste av motstandsfolk på listen har selv gått bort. Deres historie er formidlet av barn eller barnebarn.

– Det er ikke sannsynlig at alle vil få en krigsdekorasjon, men det som er viktig å huske på er at vi blir gjort oppmerksom på historier og personer som kanskje ellers ville forblitt i mørket.

Holder vakt over tyske krigsfanger

KRIG: Soldater i Alta bataljon holder vakt over tyske fanger.

Foto: Fra boka Alta bataljons historie

– Altabataljonen er ikke glemt

I tiårene etter krigen ble det stilt spørsmål om noen var forbigått i utdelingen av heder, enten på grunn av hemmelighold, mangel på kunnskap eller politiske forhold.

Nå skal det rettes opp, uten nye skjevheter.

Blant de foreslåtte fra Finnmark finnes navn på partisaner, folk fra Varangerbataljonen, andre som har tjenestegjort under frigjøringen av Finnmark, og folk fra Altabataljonen.

– Det finnes ikke mange, men noen forslag som handler om Altabataljonen. De er ikke totalt glemt, som enkelte har hevdet, sier Henriksen.