Eirik Nilsen er en av de som er bekymret for trafikksikkerheten til flyktningene som ferdes langs veiene. Han er i dag i den russiske grensebyen Nikel og deler ut refleksvester og reflekser.
- Det er begynt å bli mørkt, og det er en stor strøm av flyktninger på sykkel og gående fra Nikel mot grensa på Storskog. Det er våte veier og det er vanskelig med sikt. Du ser ikke flyktningene før du har de nesten opp på støtfangeren. Her er veiarbeid, dårlige veier, flyktningene er midt i veien og de krysser veien. Slik som jeg ser det er det bare et tidsspørsmål før det skjer en ulykke, sier Eirik Nielsen.
Tirsdag kom 196 flyktninger over grensa. Mandagens rekord på 174 asylsøkere ble altså ikke stående lenge. Den voldsomme tilstrømningen sprenger kapasitetet på grensa fullstendig.
Mørkt og kaldt
Det er mørkt tidlig på ettermiddagen og det er kaldt. Eirik Nielsen er en av flere som hjelper flyktningene med å bli sett på veiene.
– Det er derfor jeg kjører over med refleks og refleksvester og deler ut til de her borte. De som kjører ganske ofte over må jo være klar over faren. Men det er klart man møter jo endel biler som har fart, for stor fart spør du meg. Det er klin umulig å få øye på de, nesten. De aller fleste flyktningene har helt mørke klær, sier Eirik Nilsen.
- Det er tross alt mennesker
Flere hundre flyktninger oppholder seg nå under kummerlige forhold i de russiske grensebyene Nikel og Zapoljarnij. Mens vinteren fester grepet i grenseområdene går situasjonen fra vondt til værre. Det kan ikke Eirik Nilsen være vitne til uten å gjøre noe.
–Jeg synes det er litt tøft å oppleve dette på nært hold for det er mennesker vi har med å gjøre. Folk kan si hva de vil om flyktningepolitikken og alt det der. Men det er tross alt mennesker som er midt oppe i dette. Det er det jeg ser. Jeg bryr meg! Folk bryr seg, det gjør de. De ser menneskene
– Skal du ta flere turer over?
– Det blir det garantert!
