NRK Meny
Normal

Kan bli hedret – 70 år etter krigen

Alta (NRK): Etter tiår med statlige skuffelser, kan de gjenlevende krigsveteranene fra Alta bataljon nå bli hedret.

Holder vakt over tyske krigsfanger

KRIG: Soldater i Alta bataljon holder vakt over tyske fanger.

Foto: Fra boka Alta bataljons historie

Historiene om soldater som etter krigen ble glemt har vært mange, og den norske historiefortellingen fra Nord-Norge har i flere år vært kritisert for nettopp dette – å overse den innsatsen som soldatene i Nord-Norge gjorde – og lidelsene de ble påført.

I høst var det 70 år siden tvangsevakueringa av Finnmark og Nord-Troms, og diskusjonen om mangelen på annerkjennelse fra statlig hold av krigsinnsatsen til Alta bataljonen blusset opp.

Alta bataljon og deres etterkommere er ikke alene om å føle seg oversett, og nå ønsker regjeringen å gjøre noe med dette – men de har dårlig tid.

Alta bataljon på Altagård

TROPPENE: Alta bataljon samlet på Altagård før krigen.

Foto: Lånt ut av Even Blomkvist

Soldatene som skal hedres begynner selvfølgelig å bli gamle, og 70-års jubileet for frigjøringen skjer allerede nå til våren.

Derfor har de nå opprettet en ny medalje – en så kalt minnemedalje. Medaljen tildeles ikke post mortem, og den kan ikke bæres på uniform.

Men mer om denne medaljen seinere. Først litt historie.

Ble aldri hedret

Da staten i 1988 skulle utrede hvem som ikke hadde fått krigspensjon, satte de ned et utvalg med Leo Eitinger i spissen.

Leo Eitinger

Professor Leo Eitinger.

Foto: Laurvik, Henrik / NTB scanpix

Det så kalte Eitinger-utvalget gjennomgikk belastningen for ulike gruppers krigsdeltakelse med sikte på å finne ut om psykiske senvirkninger kunne forventes.

Hensikten var at personer som hadde vært utsatt for påkjenninger, som kan ha ført til senvirkninger, skulle kunne få krigspensjon.

Rapporten konkluderte med at blant annet Alta bataljonen som gruppe ikke hadde vært utsatt for belastning av en slik art at det kunne forventes psykiske senskader.

I tillegg kom det frem at utvalget mente «livsvilkårene for folk i Finnmark var så harde i 1930-årene, at folk her hadde bedre grunnlag for påkjenninger enn andre» (fra boka Alta bataljons historie).

​Inntil 1996 var det innsendt søknader om krigspensjon fra 162 tjenestegjørende eller etterlatte etter tjenestegjørende i Alta bataljon, tilsvarende 20 % av bataljonens styrke under krigsinnsatsen i 1940. Av disse ble 58 søknader innvilget.

Åtte soldater i bataljonen er tildelt Krigsmedaljen, tre av dem post mortem, etter døden.

Ny behandling

I 1994 foreslo stortingsrepresentantene Johanne Gaup (Sp) og Bjørg Hope Galtung (Sp) på ny at Stortinget skulle be Regjeringen vurdere innvilging av krigspensjon for veteranene fra Alta bataljon.

Sylvia Brustad

Sylvia Brustad ledet sosialkomiteen mellom 1993 og 1996.

Foto: Lien, Kyrre / SCANPIX

Men forslaget nådde ikke lengre enn til sosialkomiteen på Stortinget.

Forslaget ble støttet av Sv, Sp og Fremskrittspartiet, men ble stemt ned av flertallet, som bestod av Arbeiderpartiet og dets leder Sylvia Brustad, Høyre og Kristelig Folkeparti.

De støttet seg på det opprinnelige Eitinger-utvalget.

Nytt utvalg i 1998

Nytt forsøk. Etter ønske fra veteraner i Alta bataljon, satte Sosial- og helsedepartementet i januar 1997 ned et utvalg som skulle vurdere rettighetene til krigspensjon for deltakerne i bataljonen, spesielt i lys av ny forskningsresultat som gjaldt senskader.

Det nye utvalget ble ledet av nå avdøde Kolbjørn Øygard, som på den tiden var fylkeslege i Finnmark.

Utvalget leverte sin utredning til sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa i 2008.

Mens det nye utvalget mente deltakerne i Alta bataljon var utsatt for ulike former for tilleggsbelastninger under okkupasjonen, først og fremst i tilknytning til nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms.

Til tross for at de selv mente de fant flere ting som nyanserte bildet av Alta bataljon og deres krigsinnsats, så var i bunn og grunn konklusjonen den samme som hos Eitinger-utvalget.

De mange årene med manglende krigspensjon har siden 80-tallet vært gjenstand for diskusjon i Nord-Norge. Det har blitt tolket som om myndighetene aldri anerkjente Alta bataljonens innsats under krigen, eller mente de ikke var nok traumatiserte til å oppfylle kravene om pensjon.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide

MEDALJE: Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide har satt i gang arbeidet med å undersøke hvem som ikke har fått fortjent medalje.

Foto: Øijord, Thomas Winje / NTB scanpix

Nytt medaljeutvalg

Tilbake til årets medalje. Regjeringen har altså satt ned et splitter nytt utvalg som skal undersøke hvem det er som aldri fikk medalje for sin innsats under krigen.

Utvalget har selv estimert at de vil bli ferdig i 2016 – altså ett år etter årets markering av at det er 75 år siden krigen starta og 70 år siden frigjøringen.

Derfor har de opprettet en egen minnemedalje for i år, som har fått navnet: «Takk for din innsats 1939 - 45».

Minnemedaljen kan tildeles norske og utenlandske militære og sivile som anerkjennelse for innsats under andre verdenskrig, men kan som sagt ikke bæres på uniform.

Her er forsvarsminister Ine Eriksen Søreides ord i forbindelse med en pressemelding som ble sendt ut nå mot slutten av mars:

Soldatene fikk medalje da de kom hjem fra tjenesten i Afghanistan

NYERE TID: Medaljer som ble gitt til soldater som kom hjem fra tjenesten i Afghanistan

Foto: NRK

– Flere av dem som gjorde en viktig innsats under krigen har ikke fått den oppmerksomheten og anerkjennelsen de fortjener. Dette gjelder ikke minst de som bidro på sivil side. Markeringene i 2015 vil være en anledning til å løfte fram nettopp dette. Mange typer motstandsarbeid faller utenfor kriteriene for tildeling av eksisterende krigsdekorasjoner, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.

Kort liste

Det er kommunene som først og fremst skal hente inn informasjon om hvem de mener skal ha en slik minnemedalje.

Krigsinnsatsen må bekreftes ved dokumentasjon, tidsvitner eller lokalkunnskap. Kommunens innstilling behandles så av fylkesmannen, som på vegne av staten beslutter overrekkelse.

Laila Davidsen

Ordfører i Alta, Laila Davidsen, er opptatt av at Alta bataljon skal bli hedret av staten.

Foto: Robin Mortensen

I Alta har ordføreren allerede laget en liste over dem som skal bli foreslått.

Men på grunn av at det er 70 år siden krigen ble avsluttet, er det kun to navn igjen på lista – de to som fortsatt er i live fra Alta bataljon.

Blant dem er Fridjof Haug, som NRK intervjuet i fjor om hans krigsopplevelse. Haug har rukket å bli 98 år gammel.

Ordfører Laila Davidsen (H) synes det er på høy tide.

– De fikk ikke en god behandling da de for noen år tilbake skulle få krigspensjon. Soldatene fikk opplyst at de var vant med harde forhold at de ikke skulle få krigspensjon. Det har vært tungt å bære for både dem og etterkommerne deres, sier hun.

Fridjof Haug fra Alta bataljon

Hør Fritjof Haug fortelle om sine opplevelser fra krigen.

Får medalje i mai

Forsvarsministeren har bedt ordførerne i kommunene om å overrekke medaljen i tilknytning til Frigjørings- og veterandagen 8. mai.

Ordføreren i Alta mener det er flott at regjeringa tar grep og hedrer de som burde hedres, selv om det aldri ble krigspensjon.

– Ja, vi har etterspurt dette og ønsker en offisiell anerkjennelse og en offisiell takk til de som deltok i Alta bataljon. Nå ser det ut som vi får det, sier hun.

– Dette er en minnemedalje og ikke en vanlig krigsmedalje. Er det problematisk?

– Nei, regjeringen gjør et ordentlig arbeid for å se om det er noen som ikke har fått medalje. Men det arbeidet er så grundig at det ikke er ferdig før 2016. Men som en løsning i år, ved 70-års jubileet, kan det deles ut en minnemedalje til de vi vet har gjort en ekstremt god innsats for Norge under krigen, men som ikke tidligere har fått offisielle medaljer. At de får en anerkjennelse er helt på sin plass under 70 års jubileet, sier Davidsen.

Hun mener det er ingen tid å miste.

– Skal man gi dem en rettferdig og skikkelig takk, så må vi ikke vente til de er gått bort. Vi må gjøre det mens de er blant oss. Jeg synes vi har ventet lenge fra statlig hold og er takknemlig for at det nå kommer på plass, sier Alta-ordføreren.