– At ordningen har pågått i flere år, gjør den ikke noe bedre. Oljeselskapene legger et stort press på Stortinget, både i forkant og under behandlingen av en svært viktig sak, sier stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV).
Torsdag godkjente Stortingets Energi- og miljøkomite Equinor (tidligere Statoil) sin plan for utbygging og drift av oljefeltet Johan Castberg.
Men allerede før selskapet fikk Stortingets velsignelse, så hadde Equinor inngått kontraktsforpliktelser med andre selskaper for hele 2,5 milliarder kroner.
– Hvis Stortinget nå sier nei til prosjektet, så vil selskapene som allerede har kontrakter presse på, sier Haltbrekken.
– Ikke bindende
Lederen i Stortingets Energi- og miljøkomité, Ketil Kjenseth, mener Haltbrekken tar feil.
– Alle kontraktene har en klausul hvor det kommer frem at man er avhengig av et Stortingsvedtak før de blir verifisert. Det er alle parter orientert om, og kontraktene er heller ikke bindende, sier Kjenseth.
Oljeselskapene selv mener de er helt avhengig av å ha slike kontraktforpliktelser for å kunne holde et planlagt tidsskjema. Johan Castberg-prosjektet starter etter planen i slutten av år 2022, og det forventes å gi 190 milliarder i inntekter. I tillegg vil utbygging alene sysselsette 47 000 mennesker.
- Les også:
Gir seg ikke
At prosjektet er godkjent av komiteen, betyr i praksis et flertall i stortingssalen. Som igjen betyr at av avtalene er gyldige, selv om de ble inngått på forhånd.
SV vil likevel ha slutt på ordningen. Partiet legger nå frem et forslag hvor oljeselskapene må vente til saken er ferdigbehandlet i Stortinget, før de kan gå i gang med underskrive kontrakter.
– Det dreier seg om en svært alvorlig beslutning, og man kan ikke konkludere på forhånd slik som Equinor og Regjeringen nå legger opp til, sier Haltbrekken.
Han mener at både Equinor og Regjeringen har en uakseptabel holding til problemstillingen.
– Vi snakker her om et utslipp som er større enn det årlige utslippet ifra 110 000 privatbiler i Norge.