De kan tjene millioner på gruvedrift

Hopp til innhold

I dag morges forlot de rettssalen i Alta og tok båt til Stjernøya. Anført av dommer Nils Asbjørn Engstad klatret følget på nærmere 20 personer opp på fjellet Nabbaren og skuet ut over stridens kjerne.

– Det har vært viktig å komme hit og stadfeste de beitene vi har brukt gjennom uminnelig tider, sier Johan Sara.

Et tusentall rein har sommerbeite på Stierdná, som øya heter på nordsamisk. Nå står det om retten til land og vann, selve eiendomsretten til Stjernøya.

Brukt i generasjoner

Samene slår i bordet med reglene om alders tids bruk: regler som ikke står i noen lov, men som likevel er en del av norsk rett. De sier at man etablerer rettigheter til en eiendom hvis man bruker den sammenhengende over svært lang tid.

Også ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter er en del av grunnlaget deres.

– Det viktige er å få vist fram for domstolen hvor vi har holdt til i generasjoner og hvor vi har rettigheter. Vi kan dokumentere at vi har brukt området fra midten av 1800-tallet. Det er viktig å få forklart retten den historiske delen, få kartlagt de ulike navnene i området og vist hvor vi har beveget oss gjennom sesongen, sier Johan Sara til NRK.

Han tilhører er en av de to partene som nå krever eiendomsrett på øya. Sara-gruppen avviklet reindrifta i 1992, og mener de er blitt presset ut av et kjerneområde som de nå vil eie. Familiene som driver reindrift på øya i dag krever rettigheter til grunnen på nesten hele øya.

Gruvedrift

Dypt under de frodige reinbeitene ligger det helt andre verdier: Mineralet nefelinsyenitt har vært utvunnet siden 60-tallet, og gruveselskapet Sibelico Nordic har sagt at de kan holde på i nye 100 år.

Gruvedriften har ført til at reindrifta har mistet deler av sitt beiteland. Tidligere har tre reindriftsfamilier som utgjør Reinbeitedistrikt 25 fått en drøy million på deling for å dekke dette tapet.

Inntektene kan bli mye større i framtida hvis de blir tilkjent retten til å eie grunnen. Da vil de få den årlige avgiften – tonnøret – på omkring 2 millioner kroner.

I dag går denne avgiften til selskapet Finnmarkseiendommen (FeFo), som eier og forvalter 96 prosent av Finnmark på vegne av innbyggerne.

Tapte første runde

Sara-familien tapte første runde om Stjernøya da Finnmarkskommisjonen slo fast at de ikke hadde eiendomsrett. Men de anket saken.

– Sara-gruppen i realiteten er de eneste som har vært her i uminnelige tider, sier deres advokat Andreas Larsen.

Stjernøya ble dermed tema for den aller første rettssaken som prøves for den nye Utmarksdomstolen. Domstolen er opprettet spesielt for å avklare rettighetene til landområdene i Finnmark, og har sin forhistorie i en lang samerettskamp – og i finnmarksloven som ble vedtatt av Stortinget i 2005.