Hopp til innhold

Databeredskapen er sårbar flere steder i Norge

En vanlig storm kan isolere tettsteder fra omverden over lengre tid. Myndighetene er bekymret for databeredskapen langs kysten vår.

Båtsfjord

Flere små tettsteder slik som Båtsfjord (på bildet), risikerer å bli isolert hvis den elektroniske kommunikasjonen inn til tettstedet bryter sammen. Mange har ingen reserveløsning for når alt går galt. I vinter gikk det galt i Båtsfjord og Berlevåg. 3500 mennesker ble isolert fra omverden da en undersjøisk fiberkabel brøt sammen.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

Midt på vinteren ble 3500 mennesker isolert fra omverden i Båtsfjord og Berlevåg i Finnmark. En undersjøisk kabel ble brutt og ingen reserveløsning var på plass. Verken nødnett, kortautomater, internett eller telefoner fungerte i flere dager i de to fiskeværene.

I Honningsvåg frykter de samme historie skal skje dem en gang i fremtiden. Repvåg kraftlag mener de kan legge en ekstra fiberkabal langs kraftlagets kraftlinjer. Det vil gi en reserveløsning i fall én av kablene får brudd.

– Det er åpenbart den rimeligste og enkleste løsningen. Og den holder, mener e-verkssjef Oddbjørn Samuelsen i kraftlaget.

Samme utfordrende situasjon finner man flere andre steder i landet, spesielt i kystnære strøk med øysamfunn. Mange har i dag ingen reserveløsning hvis kommunikasjonsnettet bryter sammen.

Det bekymrer avdelingsdirektør Einar Lunde i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).

– Mange sårbare områder

Einar Lunde, N-kom

Avdelingsdirektør Einar Lunde i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.

Foto: Line Tomter / NRK

– Vi har sett i løpet av de siste årene at det er mange sårbare områder, og i Finnmark spesielt. Det behøver ikke være ekstremvær en gang. En vanlig storm kan ta vekk all elektronisk kommunikasjon og lamme hele tettsteder og småsamfunn. Det er mer alvorlig nå å være uten elektronisk kommunikasjon i én uke, enn det var for 20 år siden, sier han til NRK.

Lunde mener likevel at det har vært en positiv trend med bevilgninger over statsbudsjettet de siste årene.

– Men utfordringene er mange. Oppgavene er mange. Det er mange utsatte områder rundt øylandet vårt, både på Vestlandet, Nordvestlandet og deler av Nordlandskysten. Foreløpig har vi klart å ivareta Lofoten godt med disse statlige pengene, men det er veldig mange som spør etter mer og det med rette, konkluderer Lunde.

Bygger reservekabel

Sensor varsler ledig parkering

Dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor.

Foto: Lars-Erik Skjærseth / NRK

I Båtsfjord og Berlevåg bygger nå Telenor en ekstra reservekabel for å forhindre at fiskeværene i fremtiden skal oppleve isolasjon. Men dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor mener man ikke kan bygge ut reserveløsninger overalt.

– Dette handler om en risikovurdering og et reelt kostnadsspørsmål: Hvor mange hundre millioner, for å ikke si milliarder, skal du bruke på å lage reserveløsning på reserveløsning, spør Amundsen.

E-verkssjef Oddbjørn Samuelsen i Repvåg Kraftlag i Honningsvåg tror likevel de har skissert en rimelig løsning for å øke kommunikasjonsberedskapen i deres region.

De er nå klare til å bygge ut en ekstra fiberkabel, men vil være avhengig av statlig økonomisk finansiering.

– Vi vet jo hvor sårbare vi er. Vi så hva som skjedde i Øst-Finnmark. Dermed er det av stor interesse for samfunnet at vi har en bedre datasikkerhet, sier Samuelsen.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark