Hopp til innhold

Da Norge fjernet 290 kommuner fra kartet

På 60-tallet tvang norske myndigheter 747 kommuner til å bli 454. Den gang protesterte deler av befolkningen, men til liten nytte.

Schei-komiteen

Schei-komiteen var nedsatt for å utrede fordeler og ulemper ved sammenslåing av kommuner i Norge. Her Schei-komiteen samlet. fra v. foran: Karl Martinussen, Nikolai Schei, Ivar Skjånes. Bak fra v: O.J. Svennæs, Jørgen Vogt, og Ø. Halmrast.

Foto: NTB / Scanpix historiskebilder / NTB scanpix

I 1964 ble Talvik kommune tvunget sammen med Alta. Det var bare en av 290 sammenslåinger i Norge på den tiden. 10 år etter sammenslåingen var man fortsatt ikke fornøyd med prosessen.

– Vi regnet med å få etablert aktivitet i kommunehuset i Talvik for å erstatte tapet av administrasjonen som flyttet til Alta. Men det kom ikke og har fremdeles ikke kommet, sier Torleif Johansen.

Ordføreren var fortsatt ikke overbevist om at den norske statens vilje til å gjennomføre kommunesammenslåinger var av et gode.

Talvik kommune

Talvik kommune ble slått sammen med Alta kommune i 1964. Med seg hadde Talvik 1650 kvadratkilometer og 3266 innbyggere.

Foto: Statens Kartverk

Tegnet kartet på nytt

 Nikolai Schei

Schei-komiteens leder Nikolai Schei ved skrivebordet med dokumenter.

Foto: NTB / Scanpix historiskebilder

Bakgrunnen for at Talvik skulle slås sammen med Alta var den tids kommunereform, som startet sitt arbeidet i 1946 og som fikk navnet Schei-komiteen.

Komiteen ble ledet av fylkesmann i Sogn og Fjordane, Nikolai Schei, og målet var blant annet å komme med forslag til ny kommuneinndeling.

Arbeidet med kommunesammenslåing ble satt i gang fordi mange av de små kommunene allerede før krigen ble ansett som ineffektive.

Samtidig var det blitt bygget veier i landet, som førte til at det var helt andre steder som var naturlig å slå seg sammen med, enn da man brukte sjøveien som den viktigste transportåren.

Komiteen definerte egne minstestørrelser for kommuner, som skulle sikre et tilstrekkelig befolkningsgrunnlag «samt en forsvarlig tidsmessig administrasjon og tjenesteapparat».

De minste kommunene skulle ikke være mindre enn 2500 innbyggere.

Schei-komiteens innstilling var at sammenslåing var overveiende gunstig for små kommuner, men innstillingen møtte hard motstand i de aktuelle kommunene.

Likevel utførte den tids storting og regjering kuttene i kommunestrukturen omtrent slik Schei-komiteen hadde lagt fram, og prosessen er blitt betegnet som en politisk styrt prosess «ovenifra».

Resultatet ble at kommunene ble skåret ned fra godt over 747 til rundt 450 mellom 1957 og 1967.

Det var stor diskusjon da Talvik og Alta skulle slåes sammen

10 år etter at Talvik ble slått sammen med Alta er mange av innbyggerne misfornøyd med hva som ble igjen i bygda. Programserien «Fra vest til øst i Finnmark» ble laget i 1974. Alle episodene av serien ligger tilgjengelig på NRKs nettspiller.

– De tok alt

Talvik kommune var en av kommunene som forsvant. I 1964 overførte kommunen 1650 kvadratkilometer til Alta – og samtlige av de 3266 innbyggerne.

En av hovedårsakene var at nettopp veien mellom Talvik og Alta var blitt bygget, og man trengte ikke lengre å bruke båt for å komme seg inn til Alta.

NRK intervjuet flere av innbyggerne ti år etter i programserien «Fra vest til øst i Finnmark». Der blir det beskrevet at kommunen de siste ti årene har mistet realfagsskolen (framhaldsskolen), lege- og tannlegetjenesten var blitt dårligere, og de kommunale funksjonærene flyttet eller måtte pendle.

Walter Kjellmann hadde årene i forveien vært leder for en gruppe som ønsket å komme seg ut av den nye storkommunen – men til ingen nytte.

– Ja, de tok alt sammen her ifra. Vi var en liten gruppe som prøvde å rive oss fra det der, men det har ikke ført til noe resultat, sier han i dokumentaren fra 1974.

Arvid Petterson

Historiker Arvid Petterson mener vi har litt å lære av hvordan ting ble gjort på 60-tallet.

Foto: Anne Olli

«Alta tar alt»

Kommunereformen på 60-tallet satte uten tvil sine spor.

I Finnmark har det også etablert seg et eget begrep i kjølvannet av kommunesammenslåingen mellom Alta og Talvik i 1964 – begrepet om at «Alta-tar-alt».

Den dag i dag ser man det jevnlig bli brukt på sosiale medier i Finnmark og i kronikkspaltene i lokalavisa, når nyheter om sentralisering av tjenester inn til Alta lanseres.

– Det var gammel-lensmannen i kommunen som spøkte med at begge kommunenavn burde være med i det nye navnet. Han foreslo «Ta-Alt», humrer historiker Arvid Petterson.

Alta Tar Alt

At Alta «tar alt» er et uttrykk i Finnmark som fortsatt blir brukt i dagens diskusjoner om flytting av tjenester og tilbud innad i fylket.

Foto: Facebook

Førte til streik

Petterson arbeidet som lærer i Talvik kommune i etterkant av tvangssammenslåingen.

– Det var avgjort da jeg var der, og den store diskusjonen hadde gitt seg. Men folk diskuterte fortsatt at de kom i bakleksa til sentrum. Folk tenkte at nå satt det mange ifra tettstedet Alta i kommunestyret, og at man glemte helt distriktene, forteller han.

Lakseslakteri ved Talvik?

I dag består fortsatt bygda Talvik, som den gang var kommunesentrum i Talvik Herred. Bygda ligger i Alta kommune som nå rommer cirka 20.000 innbyggere.

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

I Altafjorden finnes det også en øy, Stjernøya, som delvis ble overført i overgangen fra Talvik til Alta kommune. Petterson trekker fram at det oppstod en egen skattestreik ute på øya mellom 1970 og 1971 på grunn av gnisningene mellom sentrum og distrikt.

Sørnorske herred i 1959

Over hele landet forsvant herredene inn i andre. Dette kartet er fra 1959.

Foto: Statens Kartverk

– Formannskapet i Alta hadde avgjort at dette skulle være et utvær og ga folk fraflyttingsbidrag for å flytte til sentrale strøk, forteller han.

Noen gjorde dette, mens de fleste ønsket heller å drive småbruk og fiske.

– Men utvær-stemplet ble trukket tilbake. De skjønte etter hvert at fiske ga mer inntekt enn landbruket og skiferdrifta inne i Alta.

Petterson mener at man har mye å lære av hvordan kommunesammenslåinga ble gjort på 60-tallet.

– Det vi bør lære er at vi bør først sette oss inn i bakgrunnen for områdene en skal slå sammen. Det må ikke trekkes en hette over hodet og vedtas ovenfra hvordan kartet skal være, sier historikeren.

Jan Tore Sanner

Kommunal- og moderniseringsminister Jan-Tore Sanner mener de har lært mye av kommunereformen på 60-tallet.

Foto: Vegard Lilleås / NRK

– Tuftet på frivillighet

Kommunal- og moderniseringsminister Jan-Tore Sanner, sier til NRK at de har lært mye av prosessen som skjedde for 50 år siden.

– Den gang ble kartet tegnet av en komite som reiste rundt i landet, trakk nye grenser og la frem forslaget for Stortinget som i hovedsak vedtok dette. Det ble mye lokalt opprør og noen skilsmisser i etterkant. Vi har lært av dette og lagt vekt på lokale prosesser, sier han.

Nordnorske herred 1952

Norske kart fra 50-tallet viser alle herred som på den tiden eksisterte. Kartet er fra 1952.

Foto: Statens Kartverk

Mange har kritisert regjeringa og Jan-Tore Sanner for nettopp å tvinge kommuner sammen.

Sanner på sin side sier de har tilpasset reformen underveis, etter behovene til kommunene.

– Med noen svært få unntak er kommunereformen tuftet på frivillige vedtak og lokaldemokratiets ønsker. Det tror jeg er viktig for å gi de nye kommunene en god start, sier Sanner til NRK.

Han sier at de samtidig har fått en del kritikk fra dem som mener at man i dag burde «tegne hele kartet på ny», selv der hvor de lokale prosessene ikke fører fram.

Her er han enig med historiker Arvid Petterson.

– En av lærdommene fra Schei-komiteen er at det som ser ut som en god løsning på kartet, ikke nødvendigvis oppleves som en god løsning lokalt, sier ministeren.