De to britene hadde egentlig kommet for å se på det unike fuglelivet i Pasvikdalen, en flik av Norge som strekker seg sørover mellom Russland og Finland.
Klokka 09.30 lørdag morgen var de i grunnen strålende fornøyde med dagens opplevelser, forteller guiden deres, Ben-Arne Sotkajærvi.
– Vi hadde sett tiur som spilte litt, og så fikk vi en lang seanse med en røy som gikk langs veien. De fikk fine bilder, og hele turen var berget.
– Da spør en av dem om jeg ofte ser bjørn. Nei, sier jeg, det er veldig sjelden. Er man så heldig, er det bare å nyte synet.
Noen hundre meter senere kunne de gjøre nettopp det: Nyte synet.
Vinden i ryggen
Rett rundt neste sving oppdager Sotkajærvi noe som ikke bruker å være der. I kikkerten ser han tre bjørner: En voksen binne og to unger fra i fjor.
– De har vinden i ryggen. De har verken hørt, sett eller luktet oss. De kommer tuslende etter veien, nærmere og nærmere, forteller Sotkajærvi.
Han fotograferer først gjennom kikkerten for å sikre seg bilder av den unike opplevelsen, men til slutt er det bare å zoome helt ut.
– Hun stopper 40 cm foran bilen, vinkler litt til siden. Hun skjønner at det er noe da han ene lukker vinduet. Hun reiser seg på to, freser litt, så starter de inn i tette skogen. Og borte er de.
Ikke problembjørn
Det har skjedd flere ganger at nærgående bjørner i Pasvik har blitt vedtatt skutt. De kan være til fare for mennesker om de mister sin naturlige skyhet. Men binna og ungene tilhører neppe den kategorien, mener Sotkajærvi.
Bjørnefamilien har vinden i ryggen der de kommer gående på skogsbilveien. De lukter ikke menneskene som nyter synet av dem.
Foto: Ben-Arne Sotkajærvi– Det der var nok helt normalt. Hun kom så nært bare fordi hun ikke forbandt bilen med noe. Men da hun hørte vinduet gikk ned, tok hun ungene med seg inn i skogen.
Må ha flaks
Pasvik er et kjerneområde for bjørn og har trolig Norges tetteste bestand av arten. Sotkajærvi er selv fra Pasvik og jobber mye i skogen. Dermed har det blitt noen titalls bjørnemøter.
– Du må være mye ute og ha flaks. Det er folk som har bodd her oppe et langt liv og ikke sett bjørn. Hadde vi vært litt lenger på en annen plass og sett på fugl, hadde vi ikke opplevd dette.
Det er første gang Sotkajærvi lykkes i å finne bjørn mens han guider. Turisterne kommer først og fremst for å se de spesielle fugleartene, som lappfiskand, konglebit og lavskrike. Etterspørselen har fått et godt oppsving i år, forteller guiden, som regner med at lørdagens gjester bidrar til enda mer reklame etter bjørnemøtet.
– De var like gira som jeg var og vel så det. Det var en stor opplevelse, uten tvil.
Bjørnefamilien ble for øvrig observert igjen snaut fire timer etter at Sotkajærvi filmet dem. Da var det et annet sted, langt unna.
