Hopp til innhold

Bidro til frigjøringen av Finnmark - får norsk minnemedalje

Aleksandr Razguliaev var 29 år da han var med på å jage tyske okkupasjonsstyrker ut av Øst-Finnmark. Nå får 105-åringen regjeringens minnemedalje, i hovedsak på grunn av en nordmanns utrettelige innsats for å hedre krigsveteraner.

Frigjøring

Sovjet-russiske soldater fra Den røde arme møter nordmenn som kommer ut fra Bjørnevatn gruver ved Kirkenes. En del av lokalbefolkningen hadde skjult seg i gruvegangene under kamphandlingene.

Foto: Scanpix / NTB

Siden 2015 har Jens Egeland sporet opp 200 krigsveteraner som bidro til kampen mot Hitler-Tyskland fra 1940 til 1945.

– Vi kan aldri få takket disse veteranene nok for innsatsen de la ned i frihetens tjeneste, en frihet vi i dag tar for gitt, sier Jens Inge Egeland fra Kopervik i Rogaland.

Aleksandr Razguliaev

105 år gamle Aleksandr Razguliaev mottar minnemedaljen for sin innsats i Sør-Varanger i oktober 1944.

Foto: Privat

Russiske veteraner

I fjor høst åpnet Forsvarsdepartementet for at også russiske krigsveteraner kan motta regjeringens minnemedalje, en ære som inntil da var forbeholdt norske og allierte soldater under 2. verdenskrig.

Den første russiske veteranen som mottok minnemedaljen, var Valentin Soldatov. Markeringen skjedde under 75-årsmarkeringen for frigjøringen av Øst-Finnmark i Kirkenes i oktober, da veteranen mottok medaljen fra Kong Harald.

Nylig fikk Egeland sporet opp enda en russisk veteran som var med under de brutale kampene ved Kirkenes i oktober 1944. I tillegg var 105-åringen med på å innta Berlin våren 1945.

– Jeg fikk tips om Aleksandr gjennom en russisk person som bor i Estland. Han hadde fått med seg mitt bidrag for å hedre russiske krigsveteraner, og kontaktet meg på Facebook. Han hadde kjennskap til denne veteranen, som også bor i Estland, sier han.

Jan Inge Egeland

Jens Inge Egeland har siden 2015 sporet opp norske og utenlandske soldater som bidro under krigsinnsatsen mot Hitler-Tyskland under 2. verdenskrig.

Foto: Privat

Arkiv

Egeland har brukt utallige timer i riksarkivet, krigsseilerregisteret i Kristiansand og marinemuseet i Horten. Gjennom de norske forsvarsattacheene i henholdsvis London og Washington, har myndighetene vært i stand til å utdele minnemedaljen til norske veteraner, samt britiske soldater som bidro under kampene om Narvik.

– I fjor fikk jeg kontakt med en pensjonert, russisk general som har bidratt til at vi kan komme i kontakt med de gjenlevende veteranene på andre siden av grensen. Det har betydd mye, sier Egeland.

Han tilskriver alt arbeidet til sin onkel, som var krigsseiler og senere emigrerte til USA.

I mine yngre år returnerte han til Norge, og gjorde et stort inntrykk på meg. Det arbeidet jeg gjør, er til ære for ham og de mange andre som gjorde store offer i kampen for friheten, understreker Egeland.

Rune Rafaelsen

Ordfører i Sør-Varanger, Rune Rafaelsen.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Fortjener heder

Ordfører i Sør-Varanger, Rune Rafaelsen er en av de mange som har ønsket hederen til de russiske soldatene velkommen.

– Det er en fin gest av regjeringen, for når man ser på krigens soldatofre under ett, er det jo ingen tvil om at det var den sovjetiske armeen hadde de største tapstallene. Samtidig er det fantastisk at det er enkeltpersoner som med sitt store engasjement bidrar og finner fram til krigsveteranene som på den måten får vite at de ikke er glemt, sier Rafelsen.

– Imponerende innsats

Guri Hjeltnes

– Det er bevegende at 200 veteraner er løftet fram og har fått minnemedalje, sier krigshistoriker Guri Hjeltnes.

Foto: Svein Inge Leirgulen / BI

Guri Hjeltnes er krigshistoriker og direktør ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter. Hun sier dette om Egelands innsats.

– Det lyder som en imponerende innsats av et enkeltmenneske - som virkelig følger myndighetenes oppfordring om å foreslå navn til denne hederen, sier hun.

– Det er bevegende at 200 veteraner er løftet fram og har fått minnemedalje. Selvsagt er det sent for dem som mottar hederen, men nå blir jo navnene og innsatsen kjent, og dermed viktig for storsamfunn, lokalsamfunn og familie, etterkommere og nye generasjoner, understreker Hjeltnes.