– Samemisjonen burde gå i seg selv og spørre om de kan stå for de samme meningene som kirkerådet har. Om de ikke kan det mener jeg at Samemisjonen ikke burde være en del av Den norske kirken, sier Ludvig Bø, masterstudent i religion ved NTNU i Trondheim.
Søndag 4. september ble sogneprest i Karasjok menighet Franziska Förster nektet å holde en planlagt gudstjeneste i et av Norges samemisjons kapeller i Kautokeino.
Årsaken var at hun er kvinne.
Samarbeider tett med Den norske kirken
Norges Samemisjon er en selvstendig organisasjon som har hatt et nært samarbeid med Den norske kirke fra oppstarten i 1888.
De fleste som støtter samemisjonen er også medlemmer i Den norske kirke.
Leder i Samemisjonen, Roald Gundersen, sier han bruker tilbudene den norske kirke gir, men innrømmer at han synes det er vanskelig at kirken ønsker kvinnelige prester velkommen.
– Jeg går i kirken når det er prester som ikke vil følge den nye læren der. Jeg står som medlem i kirken inntil i dag. Så får vi se hva som skjer videre, sier Gundersen.
Kirken støtter samemisjonen
Norges samemisjon mener de følger bibelen når de nekter kvinnelig prest å holde gudstjeneste i sine lokaler, og sier dette er trosfrihet og ikke diskriminering.
Her får de støtte av Likestillings- og diskrimineringsombudet. Og av kirken selv.
Nestleder i presteforbudet, Anna Grønvik, mener samemisjonen som en selvstendig organisasjon må få mene det de vil. Også i Den norske kirke er det delte meninger om dette spørsmålet, understreker Grønvik.
– Så lenge kirken mener at også kvinner kan ha prestetjeneste, men at det også er mulig å tolke bibelen til det motsatte, kan ikke vi ekskludere noen fra vårt fellesskap, sier Grønvik.
Ludvig Bø mener at religionen ikke kan være fritatt fra loven.
– Hvis det faktisk er tilfelle at en religion kan bruke sin teologi for å slippe unna lovverket, er dette et problem i samfunnet som vil åpne for veldig mange andre større problemer, sier Bø.