Barndomshjemmet til Arnfinn er flyttet 180 mil: – Forteller en viktig historie om krigen

Arnfinn Arntzen går inn i huset han vokste opp i. Barndomshjemmet hans er flyttet 180 mil fra Olderfjord i Finnmark til Bygdøy i Oslo.

– Det er helt fantastisk! Hvem skulle tro noe slikt? Nå er jeg «nabo» med kongen, så det er hyggelig, sier Arntzen.

De siste årene har det foregått et stort prosjekt med å demontere huset og frakte det ned til Norsk Folkemuseum på Bygdøy.

Huset er et såkalt gjenreisningshus fra etterkrigstiden i Finnmark og Nord-Troms, der husene ble brent ned av Nazi-Tyskland under andre verdenskrig.

Fredag ble ytterdøra på huset åpnet for første gang i forbindelse med åpningen av utstillingen «Finnmark».

Hans Majestet Kong Harald var blant dem som besøkte åpningen.

Skal lære folk om etterkrigstiden

Leder for museet, Inger Jensen, mener huset forteller en viktig historie.

– Gjenreisningshusene forteller både om det som skjedde på slutten av krigen da Finnmark og Nord-Troms ble brent og befolkningen evakuert, og om det enorme prosjektet med å gjenoppbygge landsdelen etter krigen, sier Jensen.

Utstillingen skal brukes til å undervise besøkende om etterkrigstiden lengst nord i Norge.

• Gammelt Finnmarks-hus skal tette svart hull i historia

Et rasert fylke

Mange kjenner til jubel- og gledesscenene fra hovedstaden da kongen kom tilbake på norsk jord etter frigjøringen i 1945

Dette står i sterk kontrast til det som møtte de som kom hjem til Finnmark.

Etter å ha blitt tvangsevakuert høsten 1944 kom finnmarkingene hjem til et fullstendig rasert fylke.

• Da første verdenskrig kom til Finnmark

Tyskerne hadde etter befaling fra Hitler brent ned alt for å forsinke russerne, som skulle befri landet. Den brente jords taktikk.

Etter krigen ville folket fortest mulig komme i gang med livet slik det var før.

Gjenreisningen av Finnmark ble satt i gang og ferdighusproduksjon i elementer og seksjoner ble fraktet opp sørfra for at oppbyggingen skulle gå fortere.

Resultatet ble det vi i dag kan se i de fleste bygder i Finnmark. En rekke med nokså like hus over hele fylket. De såkalte gjenreisningshusene.

Et klassisk gjenreisningshus

Huset som sto i Olderfjord er et klassisk gjenreisningshus. Huset rommet en familie på tre, og på 70-tallet ble det et feriehus.

Fordi det ikke har blitt brukt daglig og ikke pusset opp, har det beholdt mange av de originale detaljene fra da det ble bygget.

Dette var noe av det som gjorde at akkurat dette huset ble valgt til å demonteres og fraktes til Bygdøy hvor det ble satt sammen igjen bit for bit.

Sammen med huset står også en utedo og en fjøs fra Indre Billefjord.

Lite belyst historie

Anne Britt Nikoma, som er eier av det som var et slitt hus, mimrer tilbake på hva husethar betydd for henne.

– Det er mange minner. Vi hadde potetåker der og ungene lekte ute i gresset. Vi har hatt mange gode opplevelser der.

Nikoma sier at hun har lært mer om gjenreisningen etter at Folkemuseet kom for å ta huset med seg sørover enn det hun har lært ellers i livet.

– Foreldrene mine fortalte ikke så mye. De hadde nok med å bygge opp alt, så det var ikke så mye snakk om gjenreisningen i det hele tatt. Og da vi gikk på skole, lærte vi ingenting om evakuering og gjenreisingen.

Akkurat denne delen av krigshistorien er for dårlig kjent, og nettopp derfor er det så viktig og bruke gjenreisningshuset i denne fortellinga, mener museumsleder Inger Jensen.

– De forteller om forbildene – de enkle funksjonalistiske husene. Arbeidet med å skape gode boliger for befolkningen. Og de forteller jo om byggingen av velferdsstaten og grunnlaget for det Norge vi lever i dag.