Grensekommissariatet ble et unødvendig mellomledd under returarbeidet på Storskog. Det hevder Tor Espen Haga, som var sjef for Politiets utlendingsenhet (PU) i Finnmark under asylkrisen i 2015.
– Vi kunne tenkt oss avtaler om returarbeidet med buss og måter å gjennomføre selve returene på. Det foregikk med sykkel fram til jul og buss etter jul. Vi kunne tenkt oss å ha startet med buss mye tidligere, sier Haga.
- BAKGRUNN: Hva skjedde egentlig på Storskog?
– Uvant og tungvint
Haga forteller at Politiets utlendingsenhet i liten grad fikk påvirke avtalene med Russland, og at det var både uvant og tungvint med Grensekommissariatet som et mellomledd til russerne.
Han mener politimesteren i Finnmark burde hatt kontakten med Russland, ikke Grensekommissariatet.
– Det førte til at vi ikke hadde kontroll og ikke fikk den kommunikasjonen som vi ønsket med russiske myndigheter vedrørende returarbeidet, sier han.
– Hvilke konsekvenser kan det ha ført til?
– At ikke all informasjon vi ønsket kom fram fordi vi måtte gjennom et ekstra ledd. Et ledd som politiet ikke er vant til å bruke, i hvert fall ikke i Politiets utlendingsenhet, svarer han.
– Uklar forståelse
På den norsk-russiske grensen er det Grensekommissariatet som er ansvarlig for å inngå og følge opp bilaterale avtaler.
Grensekommissær Roger Jakobsen svarer på kritikken fra Politiets utlendingsenhet per epost:
«Det er beklagelig om PU oppfatter Grensekommissariatet som et forsinkende ledd, noe som muligens skyldes uklar forståelse for de særegne «spillereglene» i forbindelse med grenseregimet og landegrensen til Russland. Vedrørende politiets ønske om returtransport av større grupper med buss ble dette oversendt skriftlig uten tidstap etter gjeldende rutiner. Dersom svaret drøyer i tid kan ikke Grensekommissariatet klandres, – vi må forholde oss til andres saksbehandlingstid og respektere at svar kan drøye av ulike årsaker. I bilaterale forhold kan vi ikke diktere eller påtvinge den andre part raske løsninger».