Hopp til innhold

Arktisk tang og tare gir dollartegn i utenlandske øyne

Internasjonalt er tang og tare «big business». Derfor testes nå tangprøver fra Finnmark, for å se hva det best egner seg til.

Caroline Greiner fridykker etter tang og tare ved Kargeneset

Caroline Greiner i Polar Algae fridykker for å høste råvarene tang og tare ved Kargeneste i Hammerfest.

Foto: Edel Maria Brynjulfsen

På en lab hos det verdensledende algeanalysefirmaet Algaia i Frankrike, klippes tang fra Finnmark opp i biter.

Maud og Marina klipper opp tang fra Hammerfest

Maud og Marina som jobber i den franske bedriften Algaia, klipper opp tang fra Hammerfest, som skal testes på laben i Frankrike.

Foto: Algaia

– Forrige uke reiste jeg til Frankrike med 25 kilo tang fra to forskjellige sorter som vi har høstet utenfor Hammerfest, forteller daglig leder Caroline Greiner i Polar Algae.

Den skal analyseres for å finne fucoidan, og for å se om kvaliteten er god nok til å brukes i kosmetikk, kosttilskudd, legemidler eller i landbruk.

Nylig fikk bedriften tilslag på en søknad på 400.000 kroner hos Mabit, som støtter bioteknologibedrifter i Nord-Norge. Det gjorde turen til Frankrike med tang- og tareprøvene mulig.

Jeremy Breibion tømmer tang fra Finnmark i beholder

Jeremy Breibion i Algaia tømmer oppklipt tang fra Hammerfest i beholdere, for å teste det for innhold.

Foto: Algaia

Mandag fikk de også innvilget søknaden fra Innovasjon Norge på 300.000 kroner, for blant annet å bruke satellittbilder til å kartlegge tang- og tareforekomstene i nord.

– Det er en pilotmåte å kartlegge på via satellitt, for å se hvor mye som fins innenfor ett område, og det skal gjøres i samarbeid med NORUT i Tromsø, sier Greiner entusiastisk.

Fortsatt gjenstår mer egenkapital for å få akkurat dette realisert. Men mye er allerede i ferd med å skje for Polar Algae.

Folk får dollartegn i øynene når vi forteller hvor vi holder til.

Caroline H. Greiner, Polar Algae

Ville inn på bioteknologikartet

Den lille bioteknologibedriften ble startet for to år siden, da Greiner og medgründer Edel Maria Brynjulfsen bestemte seg for å sette Finnmark på bioteknologikartet. Ikke bare i Norge, men i verden.

Dermed startet de Polar Algae ved hjelp av FoU-midler (forskning og utviklingsmidler).

Råstoffet henter de selv i fjæra i Hammerfest. De fridykker, men har som mål å ta dykkersertifikat for å kunne høste lenger ut i sjøen.

Caroline H. Greiner og Edel Maria Brynjulfsen i fjæra

Caroline H. Greiner og Edel Maria Brynjulfsen henter selv opp råstoffet de trenger, som her med tare og kråkeboller, fra sjøen i hjemkommunen Hammerfest.

Foto: Polar Algae

På tide med norsk satsing

Dekan Edel Elvevoll på fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi ved UiT, sier det er på tide at vi i Norge åpner øynene for denne internasjonale industrien.

Det er en industri vi kan utvikle inn i framtida. Mye av det grønne skiftet må foregå i havet, og da er en slik satsing en god strategi.

Edel Elvevoll

– Suksesskriteriet deres er en god internasjonal samarbeidspartner. De er interessert i at verdiskapningen skjer i Nord-Norge, og at de ikke skal hente alt til Frankrike. Det er viktig for oss, sier daglig leder i Mabit-programmet, Victoria Paulsen.

Tang fra Finnmark klippes opp i biter

Tang fra Finnmark klippes i biter før testing for stoffet fucoidan.

Foto: Algaia

Selv om det er nytt i Norge, eksisterer tang og tareprodukter i en stor internasjonal industri.

Det er dit finnmarksgründerne også vil.

Målet er en omsetning på fem millioner kroner innen 2022, og 10–15 arbeidsplasser lokalt i Finnmark.

I Norge spår man en omsetning på fem milliarder om fem år, og 40 milliarder i 2050.

– Viser det seg at vår fucoidan er cellefornyende kan den brukes i kremer mot rynker. Da vil det arktiske i seg selv være god markedsføring. Det gjør at folk får dollartegn i øynene når vi forteller hvor vi holder til, forteller Greiner.

Caroline H. Greiner og Edel Maria Brynjulfsen ute i høstfarget skog

Polar Algae ble startet av gründerne Caroline H. Greiner (t.h.) og Edel Maria Brynjulfsen, begge med en helt annen bakgrunn enn bioteknologi.

Foto: Caroline H. Greiner