Hopp til innhold

Angriper laksefisket i sjøen: – De slipper dugnaden og driver ikke lønnsomt

En sjølaksefisker tar 75 ganger så mye laks som en stangfisker, men bidrar ikke til dugnaden i elvene. Helt urimelig, mener organisasjonen Norske Lakseelver.

Sjølaksefiskere

TRADISJON: Sjølaksefiskerne møter på nytt kraftig motbør fra organisasjonen Norske Lakseelver.

Foto: Harry Johansen

I dag går de til frontalangrep på det tradisjonelle sjølaksefisket med garn. Bakgrunnen er en fersk statistikk som viser at det ble tatt 269 tonn laks med garn og not i sjøen i 2016. Det er en økning siden i fjor.

For Norske Lakseelver framstår dette som voldsom sløsing med ressurser. De mener sjølaksefisket skaper få verdier ut over selve av laksen, mens fisket i elvene gir ringvirkninger blant annet for reiselivet.

– Kan tjene mye mer

– Sportsfiske etter laks i elvene omsetter for om lag 1,3 milliarder kroner. En elvefanget laks har en verdi på over 10.000 kroner, mot 500 kroner for en sjølaksefisket laks, hevder generalsekretær Torfinn Evensen i Norske Lakseelver i en pressemelding.

Han mener laksefisket i elvene kan bli enda mer innbringende og gi 2–3 milliarder i omsetning. Men det forutsetter at mer laks kommer opp i elvene.

Ingen dugnadshjelp

Evensen går langt i å stemple sjølaksefiskerne som gratispassasjerer.

– Det gjøres en betydelig dugnadsinnsats fra elveeiere og sportsfiskerforeninger rundt om. Sjølaksefiskerne bidrar ikke til dette viktige arbeidet. Vi synes det er en veldig skjev fordeling at så få sjølaksefiskere kan høste over 40 prosent av villaksen, sier Evensen.

Har allerede kuttet

Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og presidentkandidat til Sametinget Helga Pedersen sier at sjølaksefisket allerede har måttet tåle betydelige reduksjoner.

– Før fisket man fra mandag til fredag. Nå er det tre dager igjen. I tillegg er det færre sjølaksefiskere enn før, sier Pedersen.

– I tider der det er knapt om ressursene må alle bidra til reduksjoner, men det kan ikke bare skje ved at sjølaksefiskerne tar sin del.

– Hva sier du til argumentet om at man tjener mer på sportsfisket?

– Også sjølaksefisket har et potensial for å kombinere med reiselivsnæringa, som jeg mener man bør utnytte i større grad enn i dag. Men først og fremst er sjølaksefisket fortsatt en viktig tilleggsnæring i de sjøsamiske fiskeriene, og en veldig viktig tradisjons- og kulturbærer. Det synes jeg Norske Lakseelver tar litt lett på.

Første laks

Kai Henning Skimelid med praktlaks fra Alta. Elveeierne der krever kvoter for sjølaksefisket.

Foto: Privat

Går på dynga?

Hans Kristian Kjeldsberg, styreleder i Alta laksefiskeri interessentskap, er skeptisk til sjølaksefisket som binæring.

– Jeg vil ikke tro at det har så stor betydning for den totale inntekten deres. Jeg vet ikke om de klarer å få solgt all den laksen de putter i fryseren. Jeg lurer på om ikke mye av den fisken går på dynga etter en stund i fryseboksen, sier Kjeldsberg.

Han mener Alta-samfunnet tjener godt på den lokale lakseelva, med overnatting og handling.

Kjeldsberg er provosert over de nye fangsttallene og synes det er «helt horribelt» at sjølaksefiskerne ikke har noen kvotebegrensninger.

Har rettigheter

Sauebonde og laksefisker Øystein Kristiansen (67) i Nesseby har fisket laks i 50 år, og mener han har godt etablerte rettigheter.

– Jeg synes det er galt når andre kommer og sier at «den tradisjonen dere har, den skal vi overta; nå er det vi som skal tjene på laksen», sier han.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark