Gísli blødde i hjel – ambulansearbeidere måtte vente i over 40 minutter på å gi hjelp

Det var lørdag 27. april at islandske Gísli Thor Thorarinsson (40) ble skutt og drept i Mehamn i Finnmark.

Obduksjonsrapporten har vist at Thorarinsson døde av blodtap etter å ha blitt skutt i låret av sin halvbror.

Etter at de fikk nødanropet stod ambulansearbeidere i beredskap og ventet i over 40 minutter på at politiet skulle komme til stedet.

Først da kunne de gi nødhjelp, men livet stod ikke til å redde.

Politiet sist

I situasjoner hvor det er snakk om for eksempel vold og våpen, er det av hensyn til ambulansearbeidernes egen sikkerhet at de må vente med å gå inn til politiet har klarert stedet.

Ved drapet i Mehamn måtte politiet rykke ut fra Kjøllefjord, som ligger en drøy halvtime unna.

Stort sett er politiet den siste nødetaten som ankommer et åsted. Det kan ofte bli en fortvilet situasjon for ambulansearbeiderne, sier leder for Ambulanseforbundet i Delta, Ola Yttre.

– Når man vet at det ligger mennesker der inne som er livstruende skadet og trenger medisinsk behandling, så er det klart at det er frustrerende.

– Det har også ført til at ambulansearbeidere har gått inn hvor de absolutt ikke burde. Det skjer oftere og oftere.

Tok 53 minutter

Operasjonssentralen hos politiet fikk inn nødmeldingen fra Mehamn klokken 05.25, sier stabssjef i Finnmark, Tarjei Sirma-Tellefsen.

– Politiet rykket ut ifra Kjøllefjord og tok med seg vakthavende lege, bevæpnet seg,
og var framme på stedet klokken 06.18.

– Dette er 53 minutter. Er denne utrykningstiden bra nok?

– Nå er det slik at vi kan ikke ha politi overalt til enhver tid. Denne vaktordningen ved kysten har vi hatt i mange år. Utrykningstiden er innenfor politiets utrykningstid.

I tillegg til disse 53 minuttene kommer også tiden det tar å klarere stedet. Dermed tok det rundt en time fra da alarmen gikk, til ambulansearbeiderne kom seg inn i huset der Gísli Thor Thorarinsson lå skadd.

At ambulansen velger å vente på politiet før de går inn, er en avgjørelse helsevesenet selv har tatt, sier Sirma-Tellefsen.

– Beslutningen om hva ambulansen velger å gjøre, det må helsevesenet svare på. Politiet som vi hadde på vakt var i Kjøllefjord og de fikk beskjed om å rykke ut umiddelbart, sier Sirma-Tellefsen.

Stabssjefen opplyser om at ambulansepersonellets ventetid uansett ikke hadde hatt betydning i denne situasjonen.

– Med de skadene avdøde ble påført ville han uansett ha dødd etter kun få minutter hvis han ikke hadde fått livreddende førstehjelp, sier han.

– Dessverre kan vi ikke være overalt til enhver tid, selv om vi ønsker det. I denne saken får man et tragisk utfall hvor et menneske dør, men det er på bakgrunn av skadene gjerningsmannen påfører den avdøde. Ikke på grunn av politiets eller ambulansens håndtering av saken.

• Les også: Fire drap som forandret Norge

Spredte ressurser

Ifølge Ola Yttre i Ambulanseforbundet, har det i lang tid vært en utfordring ved at politiet kommer sist til et åsted. Ifølge han, har nærpolitireformen ført til at ambulansearbeidere nå må vente lenger på bistand fra politiet.

– Det har sammenheng med kapasiteten på politiressursene, og at de er spredt på forskjellige kanter i sitt område. Da tar det lengre tid.

Yttre mener det er prekært at det gjøres tiltak for å styrke beredskapen.

– Det er viktig at alle tre nødetater er sterke – det kan være helt avgjørende i mange situasjoner.

• Les også: Ola gir mer ris enn ros til ambulansene – krever lovfestet responstid

– Ikke overraskende

Ifølge leder for Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad, er den enkle forklaringen på problemet at det er for lite politi til å betjene publikum.

Han vil ikke legge all skyld på politireformen, men sier likevel at det økte fokuset på spisset beredskap har gått ut over ressursene man trenger til å være ute blant folk.

Verst er det for dem som bor på mindre steder.

– Politiet ønsker å yte best mulig service til befolkningen, så det står ikke på dem som jobber i politiet. Men beredskapen er svekket på hverdagskriminaliteten – altså hendelser som skjer der folk bor, sier Bolstad.

– Derfor er det ikke overraskende at man får hendelser der politiet er seint ute.

To mulige løsninger

Bolstad ser håp i at både Politidirektoratet og politikere har anerkjent problematikken. For å løse problemet mener han at det må to ting til:

– Enten må man tilføre flere ressurser, slik at man faktisk får økt tilstedeværelsen, sier han.

– Eller så må man dra ned ambisjonsnivået i norsk politi og si at vi rett og slett ikke klarer alle målsettinger som ligger i reformen.

Samme beredskap som tidligere

Stabssjef Tarjei Sirma-Tellefsen i Finnmark politidistrikt, sier at reformen ikke har berørt beredskapen i fylket.

– Tar vi denne konkrete saken så har ikke politireformen gitt noen endringer for politiets beredskap eller struktur ute i Kjøllefjord og Mehamn, sier Sirma-Tellefsen.

Han er uenig i at politiet stort sett kommer sist til et åsted.

– Noen ganger kommer politiet først, noen ganger helse først og noen ganger kommer brann først. Slik er det. Denne gangen gikk det dessverre ikke bra, det får vi bare beklage.

Denne saken er oppdatert tirsdag kveld den 14. mai etter nye opplysninger fra politiet om at obduksjonsrapporten viste at Gísli Thor Thorarinsson mest sannsynlig døde kort tid etter at han ble skutt. Fra tidligere var det kun kjent at det ble forsøkt gjenopplivning på stedet, og at han ble erklært død på sykestua.