Alle oppdrettskommuner skal få laksepenger - Det vil de tape på mener SV

– Problemet med arealavgiften er konjunkturen. Det er en uavhengig avgift der samme beskatningen påløper næringen enten det går bra eller dårlig, sier medlem i Stortingets næringskomité, Frank Bakke-Jensen (H).

Næringskomiteen har utarbeidet et forslag der 80% av pengene oppdrettsselskapene betaler til Havbruksfondet, det såkalte konsesjonsvederlaget, skal gå rett til vertskommunene.

Forslaget er vedtatt på Stortinget, og nå er innretningene på forslaget ute på høring.

– Når konsesjonsvederlaget og vederlaget for vekst går direkte til kommunen, så er det et insitament for kommunene for å legge til rette for havbruk. Samtidig pålegger vi ikke havbruksnæringa en egen ekstra beskatning, men omfordeler eksisterende midler for å få dette til, forklarer Bakke-Jensen.

• Les også: Havbruks-kompromiss uten arealavgift

– Kommunene er taperne

Den nye ordningen med omfordeling av konsesjonsmidler til vertskommunene vil gå på bekostning av arealavgiften som har vært foreslått i mange år.

SV stemte imot den nye ordningen på Stortinget og mener arealavgiften er den beste løsningen for kystkommunene.

Representant for SV på Stortinget, Kirsti Bergstø, mener vertskommunene vil tape på den nye ordningen.

– Arealavgift vil være en avgift som kontinuerlig vil gi inntekt, mens dette er snakk om en engangsavgift kun for nye konsesjoner. Man trenger ikke å være professor i matte for å skjønne at dette er et tapsprosjekt for kommunene, sier Bergstø som mener oppdrettsselskapene som slipper unna økte avgifter er vinnerne.

Samtidig mener hun at kommunene nå i enda større grad presses til å godta nye konsesjoner.

– Vi er skeptisk til den veksten det legges opp til i oppdrettsnæringen. Både i forhold til at man presser frem nye konsesjoner og også skal ha mer fisk i merdene. Det handler om at næringen ikke har gjort seg fortjent til en slik tillit så lenge man ikke har løst lus- og rømningsproblematikken.

Les også: Halvparten av alle i Finnmark er motstander av mer oppdrett

Kystkommunene ønsker pengene velkommen

Nettverk for fjord- og kystkommuner (NKFF) er positiv til den nye ordningen, selv om de ønsker at alle pengene skal gå til vertskommunene, og ikke bare 80%.

Ordfører i Loppa kommune, Steinar Halvorsen, sier den nye ordningen vil bety utrolig mye for sin egen kommune og andre små kystkommuner.

– Vi har store arealer som oppdrettsnæringa benytter og får veldig lite igjen av skatteinntekter i og med at de er etablert i andre kommuner enn Loppa, men de bruker våre ressurser. Vi ønsker å sitte med mer igjen i og med at vi legger til rette med infrastruktur og den type ting, sier Halvorsen.

Bergstø tror den varme mottakelsen av ordningen blant kystkommunen handler om frykt for å ikke få noe som helst av oppdrettspengene.

– Jeg tror at den positiviteten handler om lave forventninger og frykt for at de skal sitte igjen med ingenting. Det er klart at i valget mellom litt og ingenting, så er litt bedre. Det er likevel et svik av partier som har gått til valg av arealavgift som skal tilfalle kommuner å gå inn for engangsavgift kun for nye konsesjoner.

• Les også: Disse prosjektene kan revolusjonere oppdrettsnæringa