Nå løper kvinner langt, lengre og lengst

Buen beveger seg raskt frem og tilbake over strengene. Det er fiolinist Ingrid Willassen, og kollegaene i kammermusikkgruppa Ensamble Nord, som fyller kultursalen i Alta med klassiske toner.

Og kanskje er det nettopp dette stykket som vil fylle ørene, og drive føttene fremover, når hun på lørdag skal løpe sitt første halvmaraton i Oslo.

– Det begynte med at jeg fikk en treningstime med Jack Waitz i sommer. Jeg fikk det i presang fra mine søsken. En treningstime med ham var fantastisk, og jeg ble så inspirert at jeg laget et treningsprogram frem mot Oslo Maraton, sier Willassen.

Bytter fiolin med joggesko

– Vi ser henne aldri lenger, sier kollega og pianist Nils Anders Mortensen.

– Vi merker det når vi er på turné. Da er hun stadig vekk borte.

– De lyver så det renner, jeg trener ikke så mye, ler Willassen.

– Jeg skal løpe halvmaraton, og det er jo ikke så langt.

Nå er planen å trappe litt ned på treningen for å være uthvilt og klar til styrkeprøven på 21 kilometer under Oslo Maraton denne lørdagen i september.

– Jeg løper fordi det er gøy, og det en enkel treningsform. Det er bare å ta på seg skoene og løpe ut, sier Willassen.

– Det å spille fiolin er ikke en veldig aktiv jobb. Når man sitter i en stilling hele dagen, eller – ikke hele dagen da, men store deler av den, så er det veldig greit å slippe løs skuldrene og bare løpe.

Større enn forrige løpebølge

Mosjonsløp har aldri vært mer populært. Ikke engang under den første løpebølgen, på 80- og 90-tallet.

Det forteller maratonløper, forfatter og avdøde løpsdronning Grete Waitz' ektemann og trener Jack Waitz.

– Dagens løpebølge er større, og ikke minst bredere, sier han.

Derfor var det stor stas å gi løpsråd til musikeren Willassen, samt å være med på å motivere henne til foran Oslo Maraton, som går av stabelen i helga.

Oslo Maraton så dagens lys i 1981. Siden sportsklubben Vidar tok over arrangementet i 2004, har pilene bare pekt en vei.

– Vi har per nå 22.500 påmeldte, og i noen distanser er det fremdeles mulighet til påmelding, sier markeds- og kommunikasjonssjef Cathrine Stensaker.

– Toppen i fjor på mer enn 26.000 påmeldte, den ser vi at vi ikke når helt i år, men vi er uansett veldig fornøyde med å ha nådd over 22.000, sier Stensaker.

– Er løpetoppen nådd?

– Jeg tror ikke den er nådd. Vi ser det at det er ekstremt mange tilbud om løp, og jeg tror folk nå prøver ut forskjellige løp. At det er litt færre påmeldte i år er ikke dramatisk for oss.

– Løpetrenden lever, og sprer seg ytterligere. Noen har fokus på ultraløp, noen har fokus på de korte distansene, og vi prøver å dekke hele spekteret ved å tilby en distanse for ethvert mål og ambisjon, sier Stensaker.

Trendy å løpe lengst

Cathrine Stensaker ser at det er de lengste distansene går først.

– I år hadde vi en ny distanse som heter Oslotrippelen, hvor man løper først et maraton, så et halvmaraton, og så ti kilometer. Denne var fulltegnet allerede i vår. Maraton var fulltegnet i juli.

Stensaker forteller at de som melder seg på de mer ekstreme løpene trigges mer av distansen enn av tiden. De motiveres av å teste seg selv.

– Var uhørt å se en kvinne løpe

– Den store forskjellen fra nå og tilbake til løpebølgen på 80- og 90-tallet er tilveksten av kvinner. Nå er nesten 50 prosent av løperne under Oslo Maraton kvinner. Det er en fantastisk utvikling, sier Jack Waitz.

– Hvis jeg løper en kveldstur ser jeg at det er en overvekt av kvinner som er ute og løper. På den tiden Grete Waitz-løpet startet var det nesten uhørt å se kvinner som løp. Selv Grete, som var bortimot profesjonell løper, likte ikke å løpe sånn at folk så henne, fordi det rett og slett ikke var vanlig.

Waitz, som selv har en av Norges 400 beste tider på maratonløp, ser svært positive trekk ved den nye løpebølgen. Han peker på et mindre prestasjonsjag nå enn tidligere. Å fullføre en distanse har blitt et mål i seg selv.

Også i maratondistansen kommer det stadig flere kvinner.

– Jeg tror Grete hadde syntes at dette var fantastisk. Da vi satte i gang Grete Waitz-løpet så gjorde vi det på mange måter på jentenes premisser, og det tror jeg har bidratt til utviklingen, sier Waitz.

Blodsmak i munnen

«Dette er ikke farlig, jeg kommer ikke til å dø, jeg har ikke vondt av å ha det litt vondt, for jeg har det jo ellers så bra, så litt selvpåført lidelse det har jeg bare godt av», det er tankene som farer gjennom hodet til Kine Moxness Sandnes halvveis inn i en halvmaraton i den nederlandske byen Hoorn i sommer.

Hun og to venninner, alle bosatt i Vadsø, har gjort tradisjon av å kombinere storbytur med maratonløping.

Året før de dro til Nederland var de i Warzawa, og året før der løp de i Barcelona.

– Drømmen er en halvmaraton på Jamaica neste år. Men det er i desember, og det er jo noe varmere der i desember enn det er i Finnmark. Det kan helt klart bli utfordrende, ler Sandness.

Hun løper hele året, men legger opp til lengre treningsøkter i ukene frem mot halvmaratonet.

– Det å legge ut på 18 kilometer i januar eller februar i snø og motvind og minus sju grader i Finnmark, da føler jeg at det bygger karakter. Det er langt fra bare gøy, selv om det er deilig etterpå, sier Moxness Sandnes.

Å ha en halvmaraton som mål å strekke seg mot, gir meg en god grunn til å komme meg ut, forteller hun.

– Man føler seg som en liten verdensstjerne når man kommer løpende, svett og jævlig, og så står det folk og skal ta high five med deg og vil ta bilde. Sånt skjer jo ikke langs landeveien i Vadsø for å si det sånn, sier Sandnes.

Selger kompresjonstights for 120 millioner

Også utstyrsleverandørene merker mosjonsbølgen. Tidligere i høst skrev Dagens Næringsliv om produsenten 2xu, som omsatte for 120 millioner kroner i Norge i fjor. Mesteparten besto av kompresjonstøy.

Enjoy Sport AS, som har det norske agenturet på merket, opplevde en økning i omsetningen på 45 millioner kroner fra 2013 til 120 millioner i 2014.

Nå regner de med ny omsettingsrekord for 2015. Også Kine Moxness Sandnes har betalt noen kroner for fine løpetights.

– Det viktigste er gode joggesko og klær som passer til været. Selv liker jeg også å bruke pulsklokke, og jeg liker å ha en fresh tights i stedet for en gammel utvasket en, sier hun. Og legger til:

– Men det ser jo bare komisk ut hvis man kommer vraltende i hold in og shape up, men at formen er på bunn. Man får ikke god form av å eie en pulsklokke, man må jobbe de kilometrene selv. Ingen gjør det for deg, sier Sandnes.

Mange løp å velge mellom

De fleste forbinder et klassisk maraton på 42 195 kilometer med asfalt, en internasjonal storby og tusenvis av pesende deltagere.

Men i takt med økningen av løperne har det poppet opp løp som paddehatter, både i Norge og i verden.

Blant fansen diskuteres løpene på forskjellige løpeforum, og det lages lister over blant annet de mest eksotiske løpene. Du kan løpe Rock'n Roll-maraton i USA, Great Wall Marathon i Kina, safarimaraton i Afrika, og middnattssolsmaraton i Tromsø.

– Det har vært veldig stor fokus på dette med å være aktiv, sier Nils I. Hætta, som leder Midnight Sun Marathon.

– De siste fem årene har det vært veldig trendy å kunne vise til resultater, og det har jo nesten vært sånn at man burde skrive på CV-en at man har sprunget New York Marathon, sier Hætta.

Alle kan være med på bølgen

Tilbake i kultursalen, denne dagen med fiolin, forteller Ingrid Willassen om forventninger til halvmaraton på lørdag.

– Man må jo lytte til kroppen, og verken løpe for hardt eller starte for hardt.

Hun får støtte av veteranen Jack Waitz.

– Det er noe av det som er sjarmerende med maraton. Du utfordrer kroppen, og opplever noe som du kanskje ikke har opplevd tidligere: å kjempe mot de fysiologiske elementene. Man får juling i muskulaturen og blir så sliten at man går tom for næringsstoffer. Man må kjempe mot noe, og det tror jeg mange trenger og får utløp for ved å løpe en slik distanse.

– Må man like å piske seg selv?

– Hvis du har alderen på din side og fysikken er grei, så kan alle gjennomføre en maraton. Man skal ikke overdrive dramatikken med å løpe 40 kilometer heller. Det er hundretusenvis av mennesker som gjør det hvert år, mennesker i alle fasonger og størrelser, sier Waitz.

Også Willassen, hun har allerede planen klar for neste år: Da blir det helmaraton.