– Det var en veldig viktig sak, og jeg legger ikke skjul på at jeg er veldig fornøyd med at Høyesterett ga staten medhold, sier fiskeriminister Per Sandberg.
Sandberg sikter til dommen mot det litauiske fartøyet «Juras Vilkas», der Høyesterett ga den norske stat full rett til å håndheve og regulere norske lover i det som betegnes som Smutthullet.
Samtidig skal det latviske fartøyet «Senator» møte i lagmannsretten over jul. I denne saken handler det om snøkrabbefiske i Svalbardsonen.
Viktige ressurser
Og dette er storpolitikk. For det er EU som har gitt «Senator» og 19 andre fartøy tillatelser til å fiske.
De har et standpunkt om at Norge på grunn av Svalbardtraktaten ikke kan diskriminere mellom stater i sin snøkrabbeforvaltning, og har dermed gitt egne fisketillatelser. Den norske stat er helt uenig i dette.
– Her er det internasjonal uenighet om Svalbardtraktaten gjelder i 200-milssonen rundt Svalbard og på kontinentalsokkelen. Betydningen av det er om Norge kan diskriminere mellom norske fiskere og utlendinger. Gjelder Svalbardtraktaten, gjelder likebehandlingsprinsippet, og man kan ikke diskriminere, forklarer jussprofessor Geir Ulfstein til NRK.
Samtidig lurer det andre store interessekonflikter i bakgrunnen. Krabben er et bunndyr, og hvis man regulerer bunnen, så har man gode argumenter for å regulere andre ressurser på bunnen. Som olje, gass og mineraler.
– Snøkrabbe er viktig i seg selv, det har stor økonomisk betydning. Men det er en tilleggsdimensjon her, om olje og gass, sier Ulfstein.
Og Sandberg er selvsagt fullstendig klar over dette.
– Det handler rett og slett om norsk enerett på å forvalte snøkrabbe. Men norsk sokkel er norsk sokkel, og det innebærer også andre ressurser – selvfølgelig, sier han.
Advarer EU
For fiskeriministeren er det liten tvil om at avklaringene i retten gir ham sterkere kort i forhandlingene.
Under fiskerforhandlingene i Bergen forrige uke la igjen fiskeriministeren snøkrabbe-kvoter på bordet, og sier han forventer å få noe igjen for å gi tillater til utenlandske fiskere i området.
– Nå er det opp til EU. Vi venter i spenning om kommisjonen gir nye tillatelser til fartøy på norsk sokkel. Det har vi advart EU mot, fordi vi kommer til å viderefører praksisen med at de blir hentet inn og strafferettslig forfulgt.
– Og nå også med Høyesterett i ryggen?
– Ja, det har vi, og det er vi fornøyd med, sier Sandberg, og tilføyer:
– Men jeg tror vi på et tidspunkt må komme i bedre dialog med EU. Dette skaper ringvirkninger i vårt forhold til EU, og i disse Brexit-tider trenger vi ikke denne type utfordringer. Vi har nok å konsentrere oss om.