Geelmuyden Kiese bistod for fem år siden Tana, da de slet med stemplet som horekommune nummer en i landet.
Tana jobbet aktivt
I februar 1998 nådde den russiske prostitusjonstrafikken i Skiippagurra i Tana sitt klimaks, Tana ble brettet ut i nasjonale medier som horekundens mekka, og kommuneledelsen slet med en svært negativ fokus. Administrasjonen i kommunen jobbet svært aktivt med å endre oppfatningen av Tana og fikk i den forbindelse innspill fra Geelmuyden Kiese til hvordan de skulle håndtere imageproblemet og forholdet til media.
Ordfører Ingrid Smuk Rollstad er glad for arbeidet som ble nedlagt og tror det er viktig at Vardø gjør lignende tiltak.
– Jeg tror det er viktig å være obs på at hvis det negative fokuset på en kommune går over tid så vil man etterhvert få store problemer med å rekruttere kompetanse til kommunen. Jeg tror folk kvier seg for å søke seg til eller ha noe med en slik kommune å gjøre, sier Rollstad.
Må ikke bare fokusere på problemene
Fra aksjonen "Lås porten" i Vardø 23. mai 2002.
Kommunikasjonsrådgiver Pål Heldaas sier det framfor alt er viktig at Vardø ikke bare fokuserer på problemene.
– Det kommunen ikke må gjøre er å bidra til å forsterke det negative inntrykket gjennom å fokusere på alle problemene og på hvor vanskelig situasjonen er. Det er en vanskelig balansegang fordi politikere og ledere i et lokalsamfunn som dette må jo vise at de forstår alvoret i situasjonen. Samtidig er det slik at det er nok syting og klaging rundt disse problemstillingene til at folk og beslutningstagere her nede i hovedstaden ofte vender det døve øret til, sier Heldaas.
Tror egenhandling er nøkkelen
– Det man må gjøre er å motvirke dette gjennom å ta egne initiativer, gjennom å være offensive. Jeg vet at det er vanskelig å nå frem med gode nyheter, men det som er enda verre er å bidra til en slik negativ oppmerksomhetsspiral ved å klage og forsterke effekten av en vanskelig situasjon, sier han.
– Ikke fordi det er galt å be om hjelp utenfra når man er i en vanskelig situasjon, men fordi det er det alle gjør, og da havner man i et hylekor hvor man mister litt troverdighet, mener Pål Heldaas.
Sliter med sitt image
Kommunikasjonsrådgiveren sier Finnmark sliter med sitt image som et fylke som roper mye på sentrale myndigheter. Dette holder ikke for å skape god kommunikasjon med verden rundt, mener han.
Tanaordføreren, som nå står i spissen for profilprosjektet «Det gode liv i Tana», som handler om å skape positive historier om bygda, sier Vardø også må satse på det gode ved byen og gjøre egne grep.
Vardø - en katastrofekommune
Den negative fokuseringen på tilstandene i Vardø er med på å tegne et bilde av Vardø som en ekstrem katastrofekommune.
Det mener spaltist i TV2 Nettavisen, Henrik Færevåg.
Ingen vil flytte til Vardø, når det eneste folk hører om er at det er tilnærmet u-landstilstander i kommunen, sier han.
– Når det eneste vi hører om Vardø er at Frelsesarmeen og Røde Kors samler inn penger til de trengende der oppe, så får man bilder på netthinnen om magre unger som kommer løpende etter trailere med nødhjelp. Det er et bilde man for Guds skyld ikke må sende ut hvis det er problemer i Vardø, sier Færevåg.