– Det som skjedde i den første fasen var en total nasjonal svikt. Verken politiet eller UDI var på høyde. De lyttet ikke til de signalene som kom fra politiet lokalt. Det politiske nivået håndterte ikke denne krisa på en optimal måte.
At sentrale myndigheter har lite kunnskap om forholdet mellom Norge og Russland er det som førte til at asylkrisen ikke ble håndtert godt nok, mener Rune Rafaelsen.
– Det som kommer klart frem når det gjelder håndteringa er at de ikke innså alvoret tidlig nok. Sør-Varanger kommune tok kontakt med UDI 4. september og sa at dette kommer til å bli alvorlig. Det var tydelig at man ikke hadde kunnskap nok om at det kunne eskalere. UDI var totalt uforberedt.
- Les også:
Burde ikke overstyrt politiet
– Det virker veldig uklokt for å si det forsiktig. Det skapte nok mye frustrasjon for politiet lokalt, spesielt når man sender direktiver hvor man blir bedt om å gjøre det stikk motsatte av det som blir anbefalt politifaglig. Det viser at man ikke tar de som kan dette, og har kunnskap om forholdene, på alvor.
På det meste kom det over 200 asylsøkere over grensa ved Storskog på en dag. Bare i løpet av en uke i november 2015 passerte 1100 over grensa.
– Kunnskapen om forhold som angår den norsk-russiske grensen burde hatt en høyere prioritet i Justisdepartementet, mener Rafaelsen.
Manglende kunnskap
– Det var ikke det klokeste Anundsen kunne gjøre. Det som er verdt å merke seg er at det som fikk stoppet tiltakene som ble foreslått av regjeringen, og ble vedtatt i slutten av november 2015, er veldig likt det som Russland foreslo i forhandlinger med Norge i 2012. Man kunne vel ha kommet frem til mer elegante løsninger. Men det blir i etterpåklokskapens lys.
Grenseinspektør Ulf Gøran Mathisen sa allerede i november 2015 at den store strømmen av mennesker over den norsk-russiske grensen overhodet ikke burde komme som en overraskelse for norske myndigheter.
- Les også: