– Staten er innkrevjaren du ikkje vil ha på nakken

Hopp til innhold

Nyleg skreiv NRK om arbeidslause Cristian Camilo Uribe Muriel som blei pålagt ei tvangsmulkt på 565 kroner dagleg frå Skatteetaten. Dette for eit selskap han aldri hadde hatt.

Får dagbøter frå skatterobot for bedrift han ikkje har

Etter at saka blei publisert har Muriel fått medhald i klagen. Men han er langt frå den einaste som har kjent på frustrasjonen med tvangsmulkt.

Medan Muriel har vore busett i Noreg i to år og ikkje snakkar norsk, hadde IT-gründer og forskar ved Universitetet i Oslo, Gunnar Bergersen, alle føresetnadar for å skjøne systemet.

Tok 11 månadar å rette opp tastefeil

Men også Bergersen hamna på skråplanet med Staten sin robotinnkrevjar. Det tok 11 månadar, ei innbetaling på nesten 40.000 kroner og mykje frustrasjon før han kom seg ut av knipa.

– Eg skulle levere tre aksjonæroppgåver i slutten av januar i fjor og trudde alt var levert. Tilfeldigvis logga eg meg på Altinn i slutten av mars. Der oppdaga eg ei varsling om tvangsvedtak og tvangsmulkt.

Ei av meldingane hadde ikkje blitt sendt. Bergersen fekk ettersendt det som mangla og klaga på vedtaket. Det hadde då gått 38 dagar og mulkta var på rundt 1000 kroner dagen.

– Klagen blei ikkje godkjent og der var ingen formildande faktorar. Saka blei deretter sendt til Skattedirektoratet.

Det tok nesten eit år før han fekk vedtaket.

– Det å gjere sitt beste, men likevel få bot for noko eg trudde var i orden, er ikkje lystig.

Staten er ingen nådig kreditor

Bedriftsforbundet har no ein aksjon mot ordninga. Dei har samla underskrifter og historier frå råka der feil har ført til store konsekvensar.

Tvangsmulktaksjonen

Våre krav:

1) Ha differensierte satser i tvangsmulkten slik at små bedrifter gis lavere tvangsmulkt enn store bedrifter. Eksempelvis 250 kr per dag for selskaper med omsetningen under 1 mill. kr og maks opptil 10.000 kr.

2) Gi unntak for krav til utfylling og levering av aksjonærregisteroppgaven hvis det ikke er noen endringer.

3) Ha bedre kommunikasjon og varslingssystemer fra Skatteetaten ved varsel om ilagt tvangsmulkt. Innføring av eksempelvis SMS-varsling og brev til styreleders hjemmeadresse, i tillegg til tiltakene som gjennomføres i dag.

4) At betaling av tvangsmulkt først skal skje etter at en eventuell klage har blitt behandlet. I dag må tvangsmulkten betales selv om selskapet har klaget på vedtaket. Dette binder opp mye av kontantstrømmen og kan føre til at mindre selskaper går konkurs som følge av feilaktig ilagt tvangsmulkt.

5) At det utvises en større grad av skjønn i forbindelse med klagebehandling. Våre medlemmer opplever det at det utvises for lite skjønn ved klagesaker for å få tvangsmulkten redusert eller frafalt. Det er viktig å minne om hva som er intensjonen med tvangsmulkten. Påløpt tvangsmulkt skal reduseres eller frafalles hvis den slår særlig urimelig ut for selskapet og/eller de som sitter i selskapet styre.

Kilde: http://www.tvangsmulkt.no

– Talet på konkursar dei siste 12 månadane er høgare enn nokon gong. Eg trur det kan vere samanheng med innføringa av tvangsmultsystemet i januar 2017, seier leiaren Olaf Thommessen.

Skattedirektoratet har ingen foreløpig oversikt på beløpet som har blitt kravd via tvangsmulkter. Thommessen meiner norske bedrifter har betalt langt over 1 milliard kroner så langt.

Han trur mulktene kan knekke gründerbedrifter og reagerer på at ei bedrift med tre tilsette får like store bøter som eit konsern med fleire tusen.

– Ei lita bedrift som ikkje rapporterer inn det styresmaktene forlanger til riktig tid, får tvangsmulkt kvar dag. Dette kan kome opp i ein sum på ein million. Du må sjølv sjekke dette i Altinn. Ofte er det totalt unyttige ting som skal sendast inn, seier Thommessen.

Ordninga fungerer

I ein e-post til NRK svarar Finansdepartementet at ordninga har hatt ein betydeleg førebyggande effekt.

Formålet er å legge press på pliktige til å gi opplysningar til skattemyndigheitene til riktig tid.

Dette svarar Finansdepartementet

Det er ingen planar om å endre regelverket om tvangsmulkt.

Truleg vil færre få bøter når ordninga blir betre kjent.

Dette er innført for å lette på arbeidsmengda til Skatteetaten. Det er også ei forenkling for den skattepliktige i form av ei førehandsutfylt skattemelding.

Andre offentlege organ som Nav er avhengige av at opplysningane blir levert til riktig tid.

Størrelsen på tvangsmulktene er vurdert ut ifrå kor alvorlege konsekvensar manglande innlevering vil ha for effektiviteten til skatteforvaltninga.

Tvangsmulktene vil først og fremst treffe dei mindre bedriftene, og satsen er sett i nedre sjikt av det lova gir rom for.

Dersom tvangsmulkta sin storleik skal stå i forhold til bedriftene sin, vil satsane i dag bli auka for dei store og ikkje bli senka for dei mindre.

Erfaringane så langt tilseier at fleire har levert rapportane sine i år enn i fjor.

Det er mogleg å sette opp både SMS-varsling og varsling på e-post i Altinn. I dagens digitaliserte samfunn er det vanskeleg å sjå at meir varsling skulle vere nødvendig.

Om regelverket blir praktisert på ein hensiktsmessig måte bør bli vurdert når reglane har fått verke ei tid.

Svar frå Finansdepartementet

Kva var grunnen til innføring av så strenge straffegebyr? Burde mulktene vere lågare for dei som har lite omsetning?

Formålet med tvangsmulkt er å skape et oppfyllelsespress slik at de som har plikt til å gi opplysninger til skattemyndighetene, gir opplysningene i tide. Det er særlig viktig for Skatteetaten å få inn opplysninger fra tredjeparter som brukes ved forhåndsutfylling av skattemeldingen til de skattepliktige. For de skattepliktige er det en betydelig forenkling at de får en forhåndsutfylt skattemelding i stedet for at de må fylle ut opplysningene selv.

Flere andre offentlige organer er også avhengig av at opplysningene leveres i tide. Gjennom a-ordningen får Nav bedre grunnlagsdata enn tidligere, og kan dermed foreta riktigere og mer effektive ytelsesberegninger. Tvangsmulktordningen bidrar til at opplysningene gjennom a-ordningen leveres i tide.

Videre er rettidig innlevering av tredjepartsopplysninger viktig for aksjonærregisteroppgaven. Oppgaven danner grunnlaget for «Aksjer og egenkapitalbevis», som sendes til aksjonærene til bruk i skattemeldingen. Tvangsmulktordningen bidrar også til at disse opplysningene rapporteres til Skatteetaten i tide.

Tvangsmulkten størrelse er satt ut fra en vurdering av hvor alvorlige konsekvenser manglende innlevering vil ha for skatteforvaltningens effektivitet. Det er viktig at tvangsmulkten er av en slik størrelse at den faktisk bidrar til større grad av oppfyllelse.

Fordi tvangsmulkt først og fremst vil treffe de mindre bedriftene, er satsene satt i nedre sjikt av det loven tillater. Det er med andre ord tatt hensyn til de mindre bedriftene gjennom satsene for tvangsmulkt.

Dersom tvangsmulktens størrelse skulle differensieres etter bedriftens størrelse, ville dagens satser måtte økes for de større bedriftene heller enn å senkes for de mindre. I motsatt fall ville dagens effekt av tvangsmulkten reduseres vesentlig.

Kor mykje har staten kravd via tvangsmulktordninga så langt? Kor mykje blir betalt tilbake?

Eg har fått opplyst av 60 prosent av klagene får medhald.

Betyr ikkje dette at noko burde bli gjort om på?

Skattedirektoratet har opplyst at de pr. i dag ikke har noen oversikt over hvilket beløp som har blitt krevd inn via tvangsmulktordningen. Det er ventet at en slik oversikt vil foreligge i løpet av august.

Erfaringer så langt tyder på at tvangsmulktordningen har hatt en betydelig forebyggende effekt. Det er færre som har misligholdt rapporteringsplikten sin i år enn i fjor.

Det blir også etterlyst betre informasjonsteneste. No må folk sjølve oppdage feilen i Altinn.

Burde ikkje Skatteetaten ha eit betre varslingssystem med omsyn til tvangsmulkt? Som til dømes SMS-varsling eller brev til styreleiaren si adresse?

Ved manglende innlevering av opplysninger sendes det alltid ut et varsel til den opplysningspliktige med en ny innleveringsfrist. Dersom opplysningene rapporteres innen den nye fristen, vil det ikke påløpe noen tvangsmulkt.

Næringsdrivende mottar varsel om tvangsmulkt i Altinn. Det samme gjelder for personlige skattepliktige som ikke har reservert seg mot elektronisk post. Det er også mulig å sette opp både SMS-varsling og varsling per e-post i Altinn, slik at man får beskjed om nye hendelser i innboksen. Opplysningspliktige kan selv delegere tilganger i Altinn, og fremgangsmåten for å gjøre dette er beskrevet på Altinns nettsider. I dagens digitaliserte samfunn er det vanskelig å se at ytterligere varsling fra Skatteetaten skulle være nødvendig.

Er det planar om å gjere om på dette systemet?

Utskriving av bøtene skjer maskinelt og dei som blir råka må klage og få dette ordna på etterskot. Noko som kan få store konsekvensar for dei utan pengar og dei som er i oppstartsfasen av ei lita bedrift.

Det foreligger på det nåværende tidspunkt ingen konkrete planer om å endre regelverket om tvangsmulkt. Dagens regler åpner for at påløpt tvangsmulkt kan reduseres eller frafalles i særlige tilfeller. Disse reglene er egnet til å ivareta behovet for fleksibilitet i klagebehandlingen.

Reglene om tvangsmulkt er forholdsvis nye, og det har ennå ikke festet seg noen klar praksis på området. Det er grunn til å anta at tvangsmulkt vil bli ilagt i langt færre tilfeller når tvangsmulktreglene blir bedre kjent blant de opplysningspliktige. Målet er at de opplysningspliktige skal overholde leveringsfristene slik at omfanget av ilagt tvangsmulkt går vesentlig ned. Hvorvidt regelverket praktiseres på en hensiktsmessig måte kan være et spørsmål som bør vurderes når reglene har fått virke en tid.