– Snøhvitgassen gjør oss tryggere

KLAIPEDA, LITAUEN: Gassen fra Snøhvitfeltet i Finnmark gjør at litauerne ikke frykter russisk overmakt. – Nå føler vi ekte uavhengighet, sier ordfører Vytautas Grubliauskas i havnebyen Klaipeda.

Ordfører Vytautas Grubliauskas i Klaipeda i Litauen

Ordfører Vytautas Grubliauskas i Litauens eneste havneby, Klaipeda, er takknemlig for at gass fra Snøhvit-feltet har gitt landet reell uavhengighet.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

Det ruver godt i havna, fra den 288 meter lange flytende gassfabrikken som bærer det symbolske navnet «Independence».

Det er i praksis en fabrikk som varmer opp den flytende gassen som kommer til Klaipeda i Litauen, fra Statoils anlegg på Melkøya ved Hammerfest.

Fra Melkøya sendes gassen ut gjennom rørledninger til stadig flere forbrukere, både i Litauen og etter hvert også i Latvia og Estland.

Gassfabrikken INdependence på havna i Klaipeda

I tre år har den flytende gassfabrikken «Independence» sørget for at Litauen får nytte av norsk gass fra Barentshavet.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

Ekte uavhengighet

– Først nå føler vi ekte uavhengighet, slår ordfører Vytautas Grubliauskas i havnebyen Klaipeda fast.

Han beskriver årene fra Litauen formelt ble uavhengig etter Sovjetunionens oppløsning og fram til den norske gassen kom for tre år siden, som vanskelig.

– Vi hadde Europas høyeste gasspris. Forklaringen er at det russiske selskapet Gazprom hadde monopol, forklarer han.

Grubliauskas, som er inne i sin andre periode som ordfører i landets eneste havneby, sier de tidligere alltid måtte ta hensyn til at det russiske gassmonopolet kunne bli brukt som et pressmiddel.

Ordføreren mener dagens frihet ikke kan sammenlignes med det å være avhengig og prisgitt en mektig nabo.

– Husk vi var en del av Sovjetunionen i mer enn 50 år, forteller han.

Lasting av gass i Hammerfest

11 ganger i 2017 gikk en gasstanker fra Hammerfest til Litauen.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

Glemmer ikke mektig nabo

– Men vi glemmer naturligvis aldri hvilken nabo vi har, hvor militarisert området er og hvor mange strategiske våpen som finnes ikke langt herfra, sier Grubliauskas.

Litauen grenser i sør til den russiske enklaven Kaliningrad der Russlands 152. missilbrigade hører til. Blant annet er det nylig utplassert missiler med antatt rekkevidde på 500 kilometer som kan bære både konvensjonelle og kjernefysiske stridshoder.

Independence eies og drives av Höegh LNG

Erik Folkeson (t.h) fra Höegh LNG, som eier og driver skipet «Independence». Til venstre selskapets litauiske sjef, Mindaugas Petrauskas.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

Norskeid gassfabrikk

Det er det norske selskapet Höegh LNG som eier og driver skipet på havna i Klaipeda. Selskapet har en rekke slike fartøyer, spredt på Litauen, Egypt, Indonesia, Colombia, Tyrkia og Kina.

– Dette er kritisk infrastruktur for energiforsyningen i disse områdene, forklarer Erik Folkeson fra Höegh LNGs hovedkontor i Oslo.

I tillegg til den norske gassen fra Barentshavet mottok fabrikken i Litauen i fjor høst sin første last med LNG fra USA.

Selskapets litauiske direktør, Mindaugas Petrauskas, forteller at det stadig er flere som benytter gassen som kommer fra «Independence», både i Estland og Latvia.

– Og får vi en forbindelse med det polske gassledningsnettet kan vi også selge gass til land som for eksempel Ukraina, sier han.

Petrauskas understreker på samme måte som ordføreren hvor viktig det er å ha flere energileverandører.

– Da skipet kom hit for tre år siden var det et følelsesladet øyeblikk for mange, og flere hadde tårer i øynene da skipet med navnet «Independence» kom inn i havna, forteller han.