– Satser altfor dyrt på bredbånd i utkantene

Bredbåndsutbyggingen i distriktene hadde vært raskere og billigere hvis kommunene satset på trådløs teknologi framfor fiberkabler, hevder leverandør. Nord-Norges største eggprodusent mister sitt bredbånd i høst.

Svein Slåtsveen på Friborg gård, Bekkarfjord

HELLER TRÅDLØS ENN RÅDLØS: Eggprodusent Svein Slåtsveen vil heller beholde dagens trådløse bredbånd enn å få fiberkabel en gang i en ukjent framtid.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

Innbyggerne i indre Laksefjord i Finnmark mister bredbåndsdekningen sin 1. november. I dag har de trådløst bredbånd, men det er en teknologi kommunen ikke vil satse på i framtida.

I stedet går Lebesby kommune for fiber. De fikk støtte til utbygging allerede i fjor, men politikerne har ennå ikke bestemt hvordan nettet skal bygges ut.

Hele gården på nett

Mens saken blir utredet, mister blant annet Nord-Norges største eggprodusent sin bredbåndsdekning. Gårdbruker Svein Slåtsveen på Friborg gård i Bekkarfjord mener utbyggingen av nettet går tregt fordi kommunen satser altfor høyt.

En moderne gård er helt avhengig av internettløsninger: Melkerobot, foringsvogn, analyser til og fra Tine og Mattilsynet og varebestilling – alt går via senderen på fjelltoppen tvers over fjorden. Den gir Slåtsveen 10 megabits linje.

Men snart er det slutt:

Leverandøren breiband.no kutter radiosignalene, slik de tidligere har gjort i Kautokeino og andre småsteder. Det sier daglig leder Jan-Tore Dannemark:

– Vi klarer ikke lenger å forsvare en økonomisk drift av et nett for 22 kunder, med faste kostnader og utgifter til feilretting. Det er kostbart å sende ut montører til disse områdene, sier Dannemark.

Han har eksempel på reparasjoner som har kommet opp i 100.000 kroner.

Bekkarfjorden og indre Laksefjord

Det er langt mellom naboene og tynt kundegrunnlag i Bekkarfjord.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

Lang utredning

Støtten som Lebesby kommune har fått tilsagn om fra staten, vil ikke befolkningen se noe til på en god stund ennå.

– Vi har jobbet med et forprosjekt for å utrede kostnader med stamfiberkabel, så dette har dessverre tatt litt tid, sier næringskonsulent Toril Svendsen.

Toril Svendsen

Næringskonsulent Toril Svendsen mener fiberkabler gir best kapasitet og sikrest drift, og er den rette løsningen på lang sikt.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

Det er komplisert å samkjøre staten, flere kommuner og nettleverandørene for å få en fysisk fiberkabel.

Dannemark mener kommunen gjør det vanskelig for seg selv: En trådløs forbindelse kan gi 100 megabits hastighet og har store fordeler, sier han.

– Vi kan lever et fullgodt alternativ til kundene til mye lavere kostnad og på mye kortere tid enn det man kan få til med fiber.

Raskt å reparere

Mens lokalpolitikerne er skeptiske til en radiolinje, ser bonde Svein Slåtsveen at teknologien som brukes i dag, har klare fordeler:

– Hvis den slutter å virke, tar det bare en dag før den er oppe igjen; kanskje to dager på vinterstid. Hvis en fiber ryker et eller annet sted på fjellet, er det gravemaskiner som skal til. Da snakker vi om mange dager.

Politikerne i Lebesby skal bestemme seg i løpet av høsten. Næringskonsulenten mener fiberkabler er klart mest fremtidsrettet.

Men den kommer for seint for Svein Slåtsveen. Alternativet blir nå 4G-nettet: Slåtsveen må ut med 20.000 kroner i året for å dekke internett-behovet til både gårdsdriften og tenåringene i huset.

Radiomast i Bekkarfjord, Lebesby

Bredbåndssignalene fra denne masta slukkes 1. november. 22 kunder gir ikke lønnsomhet nok.

Foto: NRK