Hopp til innhold

– Reduksjonen av garnfisket er på sin plass

Forslaget om en ny avtale som vil redusere bruken av garn i Tanavassdraget skaper sterke reaksjoner fra både forkjempere og motstandere.

Stengselsfiske i Tana

Det ble mange reaksjoner da det ble klart at en ny avtale om fiske i Tana er på høring.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

– Vi synes reduksjonen av garnfisket er på sin plass. Vi er nødt til å akseptere det slik laksebestanden er i tanavassdraget.

Det mener Thoralf Henriksen fra Samenes Naturressursforbund. Han sier Tanavassdragets Fiskeforvaltning ikke har gjort jobben sin med for å forvalte Tanavassdraget på vegne av befolkningen.

Thoralf Henriksen

Thoralf Henriksen, samenes Naturressursforbund, mener Tanavassdragets Fiskeforvaltning ikke har gjort jobben sin.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– De har vært pålagt å forvalte vassdraget slik at laksebestanden skulle bli bedre og det har de ikke gjort. De har overfisket nederst i Tanaelva så det ljomer!

Reaksjonen kommer etter forslaget om ny avtale mellon Norge og Finland kom forrige uke. Der ble det klart at i 2017 vil det kun være lov å bruke garn i Tanavassdraget fra 1.- 15. juni, hvis avtalen blir vedtatt.

– Har ikke nevnt samiske rettigheter

NRK hadde en sak på tirsdag om at styremedlem i Tanavassdragets Fiskeforvaltning, Reidar Varsi, frykter samisk elvekultur kan forsvinne som et resultat av den nye avtalen. Det er Henriksen uenig i.

– De har overhodet ikke nevnt samiske rettigheter i de årene de har forvalta Tanavassdraget. Når de endelig blir satt på plass av departementet og direktoratet og blir overstyrt- Da skriker de etter samiske rettigheter.

Styremedlem i Tanavassdragets Fiskeforvaltning, Benn Larsen mener de har tatt nok ansvar for laksebestanden.

Kontrollerer laksefiskere

Fiskeoppsynet i Tana sjekker en laksefisker på norsk side.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Utgangspunktet her er at garnfiskerne og rettighetshaverne i Tanavassdraget har vært regulert i 50 år. I det samme tidsrommet har ikke stangfiskere hatt en eneste regulering. Tidligere ble over halvparten av fisken tatt av garnfiskere, slik er det ikke lenger. Tanalovens paragraf fire og fem sier at stangfiske ikke skal skje i fortrengsel for garnfiske i elven.

Uenighet om hvor reduksjonen må skje

– I 2012 var vi på et stort møte om Tanaloven. Da ble vi fortalt at en fisker hadde fått 1200 laks i løpet av tre uker, da er det er ikke snakk om å forvalte laksen. Reduksjonen må skje nederst i vassdraget, ikke på stangfiske i Iešjohka, det er helt bak mål, sier Henriksen.

Larsen mener at garnfisket allerede er kraftig redusert.

Tanalaks

Tanalaks.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

– Garnfisket er redusert med omtrent 70 prosent fra 1980 og frem til i dag. Den eneste gruppen som øker er stangfiskere. Det er først og fremst garnfiskeren som har tatt belastningen med å redusere sitt fiske. I dette tidsrommet på finsk side er det solgt 1 million fiskedøgn til turister. Det er grunnen til at laks ikke kommer opp til Karasjok, sier Larsen.

Henriksen sier det må skje endringer for at partene skal komme til enighet.
– Nedre Tana har fullstendig flertall i styringen av Tanavassdraget. Karasjok og Tana kommune må ha lik fordeling når det gjelder fremtidig forvaltning.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark