– Jeg tror ikke jeg rakk å tenke, for jeg fikk egentlig litt panikk. Jeg hadde stått og hakket i den med jernspade, sier Mette Jacobsen om granatfunnet i Tana søndag.
Hun hadde fått låne en metallsøker og var på jakt etter et armbånd som hennes venninne mistet for mange år siden. Men det som dukket fram under jorda var en bombelignende gjenstand på 20–30 cm.
Bedt om å merke
Jacobsen sier at hun fikk motstridende beskjeder da hun kontaktet politiet ved 13-tida søndag.
Jacobsen var egentlig på leting etter et armbånd, men fant i stedet en bombelignende gjenstand på 20–30 cm.
Foto: Liss Jacobsen– De sa først at vi ikke måtte røre den og forlate åstedet. Så sa de at vi måtte gå tilbake og merke den, fordi de ikke hadde folk på jobb. Det har ikke jeg lyst til å gjøre, sier Jacobsen.
Hun markerte imidlertid granaten med noen pinner i kryss før hun forlot den, og hengte senere opp plastpose ved stien omkring et par steinkast fra funnet.
– Den ligger 150–200 meter fra hytta. Hvis det smeller, går kanskje vinduene mine, undrer hun.
Det går også en tursti området.
– Ikke uvanlig
Operasjonsleder ved Finnmark politidistrikt Øst, Lars Gaupset, var ikke den som mottok telefonen fra Jacobsen, men sier at det ikke er uvanlig at de ber meldere om å merke funnsted.
Operasjonsleder ved Finnmark politidistrikt Øst, Lars Gaupset, sier at det ikke er uvanlig at de ber meldere om å merke funn fra krigen.
– Det er ikke noe uvanlig at politiet ber meldere som finner granater eller etterlatenskaper som kan være eksplosiver fra krigen om å merke stedet, slik at det skal være mulig for personell fra forsvaret for eksempel å finne det igjen med enkelhet, samtidig som at det kan være med på å forhindre at andre går på det, sier han.
Han forteller at i vår- og sommermånedene er det vanlig at de blir oppringt av meldere som kommer over eksplosiver fra krigen.
– Det vanlige er at vi ber de som finner det om å merke funnstedet og ikke røre det, og så varsler vi forsvaret på våre egne rutiner.
Tysk stilling
Tanaværingen Gisle Pettersen er opptatt av lokalhistorien og bekrefter det var mye tysk aktivitet i området under krigen.
– Tyskerne hadde stillinger rett på nedsiden av veien, blant annet maskingeværrede for å dekke Tanamunningen. På den andre siden av fjellet var det et kystfort med enorme stillinger, sier han.
