– Nye Kirkenes sykehus er for lite for en ny asylbølge

Til neste år åpner det nye Kirkenes sykehus til 1,5 milliarder. Men sykehuset er for lite til å takle en ny strøm av asylsøkere til Norge fra Russland.

Nye Kirkenes sykehus

Skissen viser nye Kirkenes sykehus, som skal stå ferdig i 2017. Ordfører i Sør-Varanger mener det vil være både for lite og med for lav beredskap til å ta imot en ny større tilstrømming av flyktninger fra Russland.

Foto: Momentum Arkitekter AS

– Hadde dette skjedd i 2017 ville kapasiteten vært lavere, og vi ville hatt problemer med å takle situasjonen, sier ordfører Rune Rafaelsen (Ap) i Sør-Varanger kommune.

Høsten 2015 fikk Sør-Varanger kommune 5.500 flyktninger over grensa på Storskog. Blant oppgavene som medfulgte var å foreta helsesjekk av alle. Det klarte vi på grunn av fantastisk innsats av sykehuset, Helse Nord og fylkeslegen, forteller Rafaelsen. Han er derimot ikke sikker på at de ville klart det samme under taket på det nye sykehuset som er under oppbygging, og som skal stå ferdig i 2017.

Rune Rafaelsen

Ordfører Rune Rafaelsen (Ap).

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Ifølge ordføreren har det nye sykehuset ikke arealer og beredskap nok til å takle en ny bølge av asylsøkere fra Russland.

Sendt brev til helseministeren

Nå har Rafaelsen sendt brev til helseminister Bent Høie (H) med sin bekymring.

– Jeg ønsker å uttrykke bekymring for at vi ikke er så godt skodd som vi burde vært i en tilsvarende beredskapssituasjon. Jeg er glad for det nye sykehuset, men kan ikke som ordfører unnlate å gi beskjed om at dette vil svekke den nasjonale, regionale og lokale beredskapen, sier han.

Ifølge Sør-Varanger-ordføreren har det også kommet faglige bekymringer fra Helse Nord, og det skal allerede være regnet ut hva det vil koste å bygge ut sykehuset med nye moduler og tilsvarende økte driftsutgifter.

Frykter atomulykke

Rafaelsen påpeker at det ikke bare er en ny asylstrøm som bekymrer.

– I våre ordinære beredskapsplaner har vi innebygd at det kan bli en invasjon av folk fra russiske side, men da fra atomulykker og så videre, sier han.

– Da sykehuset ble planlagt ble det planlagt som et ordinært lokalsykehus, men det er ikke ordinært. Vi har en grense mot Russland og helt spesielle utfordringer.

Transittmottak i Fjellhallen

Fjellhallen i Kirkenes måtte tas i bruk som transittmottak i fjor høst. Slik beredskap mener ordføreren i Sør-Varanger er viktig å ha på plass.

Foto: Sidsel Vik / NRK

Vil ha større arealer

Da asyltilstrømningen tok fart i fjor høst måtte idrettshallen i Kirkenes, Fjellhallen, tas i bruk som midlertidig oppholdssted for asylsøkerne.

– På sykehuset måtte folk jobbe overtid, politiet måtte hive seg rundt. Da er det viktig at det bygningsmessige og faglige er dimensjonert, sier ordføreren.

I brevet til helseministeren viser Sør-Varanger-ordføreren til at kommunen har et ansvar for å ta vare på befolkningens sikkerhet, og dette svekkes ved manglende ressurser for å takle nye krisesituasjoner.

Derfor ber Rafaelsen om en arealutvidelse og økte beredskapsressurser ved det nye sykehuset i Kirkenes.

Helse Nord deler bekymringen

– Finnmarkssykehuset ble satt ekstra på prøve på grunn av den økte flyktningestrømmen over Storskog. Vi så at det kunne bli en kapasitetsutfordring, og tok grep allerede i høst, sier kommunikasjonssjef hos Helse Nord, Siv Sandvik.

Hun sier de har utvidet grunnarbeidet slik at de kan utvide sykehuset med en ekstra modul med blyvegger, for ekstra røntgenutstyr.

– Vi tar høyde for at vi kan komme utfor en lignende situasjon. Når det nye sykehuset er på plass så har vi også ekstra lokaler i det gamle som kan tas i bruk. Vi har bevilget 11 millioner ekstra til dette.

Helse Nord sitt ansvar

Helseminister Bent Høie mener nye Kirkenes sykehus er Helse Nord sitt ansvar.

Høie sier også at det kan være vanskelig å dimensjonere for uventede hendelser:

– Det er ikke alle steder man kan dimensjonere sykehusene for helt uventede situasjoner. I en sånn situasjon må helsetjenesten kunne organisere seg og ta i bruk alternative lokaler.

Høie sier det er en konkret vurdering som gjøres under risiko- og sårbarhets analyser lokalt.