Stoltenberg-regjeringen erklærte nordområdene som Norges aller viktigste satsingsområde i 2005, mens statsminister Erna Solberg har sagt at hun vil ta politikken fra ord til handling.
Men i en ny studie publisert i Internasjonal Politikk, er professor Torbjørn Pedersen ved Nord Universitet sterkt kritisk til resultatene av den norske nordområdepolitikken siden 2005.
Studien peker på at utbyggingen av det gigantiske gassfeltet Sjtokman i russisk del av Barentshavet er lagt på is, forventninger til ny oljeutvinning er ikke innfridd og den store trafikken langs den nordlige sjørute har uteblitt.
Mulighetene har smuldret bort, én etter én, og forretningspotensialet i Russland har så godt som forduftet, hevder Pedersen.
Skaper forventninger
Professor Torbjørn Pedersen mener mulighetene for norsk næringsliv i Russland er så godt som borte.
Foto: PRIVATProfessor Torbjørn Pedersen mener en forklaring på hvorfor nordområdepolitikken opprettholdes, kan være at begrepet skaper engasjement og forventninger i den nordlige landsdelen.
En annen forklaring kan være at det er kommet institusjoner som Nordområdesenter for klima og miljøforskning i Tromsø og konferanser som Arctic Frontiers som selv sørger at nordområdepolikken videres.
Ønsker mer samarbeid med Russland
Stortingsrepresentant Runar Sjåstad fra Finnmark (Ap) har fortsatt tro på å utvikle samarbeid med Russland, blant annet om olje- og gassutvinning i Barentshavet.
Sjåstad mener Solberg-regjeringa likevel er for passiv.
– Jeg skulle ønske det var mer kontakt på nasjonalt nivå, også politisk. Hvis det ikke er noe ønske sentralt i Russland og Norge så er det vanskelig å drive utvikling på regionalt og lokalt plan, sier Sjåstad.
Norge og Russland kunne ha samarbeidet om olje- og gassutvinning i Barentshavet.
Foto: Allan Klo / NRK– Har ikke fulgt med i timen
Politisk rådgiver Bård Ludvig Thorheim i Utenriksdepartementet avviser kritikken.
– Jeg mener professoren ikke har fulgt med på nordområdepolitikken siden 2013 da denne regjeringa tok til. Vi har satsa på infrastruktur, veier og flyplasser i nord. Vi har satsa på bærekraftig bruk av hav og bedre matche av kunnskapsmiljøer og næringsliv.
Thorheim sier det finnes vellykkete næringslivsprosjekt med Russland.
– Det er flere prosjekter. Jeg var selv og besøkte i Kirkenes og fikk en presentasjon på Barentssekretariatet av selskaper de har jobba med. Barel var et av de selskapene, sier politisk rådgiver i Utenriksdepartementet, Bård Ludvig Thorheim.
Kirkenes-bedriften Barel har spesialisert seg på å produsere elektronikk for farlige og krevende miljøer, og tjener gode penger på sin produksjon i Russland.
