NRK Meny
Normal

– Må slutte å sette oss i en offerrolle

Den nordnorske debatten om videregående skoler er preget av ansvarsfraskrivelse og offerroller, mener kommentator Skjalg Fjellheim.

skjalg fjellheim

KRITISK: Kommentator, Skjalg Fjellheim, er kritisk til retorikken som blir brukt mot kunnskapsministeren.

Foto: Privat

Nordlys-kommentator Skjalg Fjellheim sier man i nord har spisskompetanse på selvbedrag, også når det kommer til kvaliteten på de nordnorske skolene.

– Ja, vi setter oss selv i en offerrolle. Det er en nordnorsk strategi som ikke fører noe godt med seg og som ikke fører landsdelen framover, sier han.

Amper skoledebatt

Debatten om skolene i Nord-Norge har rast de siste ukene (se faktaboks).

Respons på kunnskapsministerens tilbud om eksperthjelp har vært delt. Fylkeslederne i utdanningsforbundet var kritiske.

I et leserinnlegg i Nordlys trekker de tre fylkeslederne fram at: «minst fire århundrer har det folket som bebor Nord-Norge, opplevd beskrivelser av landsdelen som underutviklet, bebodd av de underligste vesener, ukultivert, hedensk, overtroiske og uten økonomiske evner». Eksperthjelp fra sør, har de dårlig erfaring med.

Fjellheim mener dette er typisk for debatter i nord.

– Det er ansvarsfraskrivelse. Man forsøker å diskreditere rapporten i stedet for å rette blikket på hva som må gjøres for å skape en bedre skole med bedre resultater og mindre frafall. Vi kommer ikke en millimeter videre ved å si at det er hovedstadens manglende forståelse som er hovedforklaringen på rapporten, sier han.

Yvonne Martinsen og Marita Turunen

ELEVER: Yvonne Martinsen og Marita Turunen går på Alta VGSe, som har fått en av bånn-karakterene i den nye skoleundersøkelsen. De er klar over at deres skole ligger nederst på statistikken og at de samtidig har flest som dropper ut av skolen. De prøver å få sine medelever til å møte opp til timene.

Foto: Stian Strøm / NRK

– Tar det på alvor

Kari Lium

Kari Lium, fylkesleder i utdanningsforbundet i Finnmark.

Foto: Gyda K. Hesla / NRK

Fylkesleder i utdanningsforbundet, Kari Lium, reagerer på påstandene.

– Retorikken kan man si det man vil om, men det ligger noe i kommunikasjonen og det å sende eksperthjelp utenifra. Kommunikasjon krever kultur og historieforståelse. Derfor er det lett å raljere om eksperter sendt sørfra, sier hun.

– Er dette ansvarsfraskrivelse?

– Nei, vi tar det på alvor, og vi har jobbet i 5-6 år intensivt og målrettet med skolene. Det er skrevet mange rapporter tidligere som det allerede er tatt tak i – og det har hjulpet. Det må Fjellheim skaffe seg kunnskaper om. Kunnskapen er lett tilgjengelig.

– Men skolene i nord har utfordringer. Er det galt å hjelpe?

– Nei, men én type tiltak er ikke tilstrekkelig. Man må gå bredt inn og følge opp det fylkeskommunene gjør, og som har vist seg å ha effekt, sier hun og tilføyer:

– Gjennomføringen av videregående opplæring i Finnmark er 7-8 prosent bedre nå enn i rapporten. Det viser at vi har vilje og kompetanse, sier hun.

Etterlyser lederskap

Fjellheim på sin side etterlyser bedre samarbeid.

– Hva mener du bør gjøres med skolene da?

– Vi trenger en landsdel med lederskap som tar ansvar, erkjenner virkeligheten og forsøker å gjøre noe med dette sammen med foreldre, næringsliv og fagbevegelse. Resultatene er for dårlige. Vi kan i hvert fall ikke stikke hodet i sanden å si til omverden at dette ikke er vår skyld, men at det er noen andres skyld, sier han.