Hopp til innhold

– Lenge til Nordøstpassasjen vil være viktig for verdenshandelen

Skipstrafikken øker i Nordøstpassasjen som er praktisk talt isfri nå i begynnelsen av september. – Dette er det først og fremst russerne som har nytte av, sier direktøren i Rederiforbundet.

Is i Polhavet

Isen i polhavet skrumper. Nå i høst er igjen den nordlige sjøruta isfri helt opp til 75. breddegrad.

Foto: Eivind Molde / NRK

Bare i løpet av dagen i dag vil nærmere ett hundre skip være i trafikk i havområdene nord for Jamal og Sibir. Noen få av dem er på veg mellom europeisk og asiatisk havn. Men de fleste er fartøy som skiper ut russisk olje, gass og mineraler.

Alle har de nytte av den globale oppvarminga som gjør at isen i polhavet stadig skrumper og gjør seilingsledene i nord farbare.

Kortere rute

Nordøstpassasjen er sjøruta som kutter seilingstida mellom Asia og Europa med en tredel, sammenligna med hvor lang tid det tar via Suezkanalen.

– Men det er ennå langt igjen før denne nordlige sjøruta er viktig for verdenshandelen. Kapasiteten i Nordøstpassasjen kommer til å øke kraftig, og det meste kommer til å være knytta til uthenting av ressurser i og rundt polhavet, sier administrerende direktør i Norges Rederiforbund, Sturla Henriksen.

Administrerende direktør i Norges Rederiforbund, Sturla Henriksen

Administrerende direktør i Norges Rederiforbund, Sturla Henriksen, tror trafikken i Nordøstpassasjen vil øke kraftig.

Foto: Norges Rederiforbund

Ifølge Rederiforbundet går det 18–19 000 skip gjennom Suezkanalen hvert år, gjennom Panamakanalen 14–15 000, mens det gjennom Nordøstpassasjen har gått pluss-minus 20 de siste åra.

– Må stilles krav

– Den internasjonale dimensjonen i dette er viktig. Her ligger noen av verdens største fiskeri-, mineral- og olje- og gassressurser, sier Henriksen.

Han mener det må stilles strenge krav til skip, utstyr og kompetanse i dette området.

– Vi ønsker også et internasjonalt regelverk som forbyr tungolje som drivstoff på skip som opererer i Arktis, sier direktøren i Rederiforbundet.

Sparer drivstoff

Klimaforskerne ser én positiv ting ved at deler av skipstrafikken mellom Europa og Asia nå går den kortere sjøruta i nord.

– I den grad skipstrafikken flyttes fra Suezkanalen til Arktis, og man faktisk kan spare drivstoff, så vil det redusere CO₂-utslippene. På den andre sida gir økt aktivitet i forbindelse med utvinning av ressurser i Arktisk mer utslipp og dermed en negativ klimaeffekt.

Det sier Marianne Trondstad Lund som er seniorforsker ved Senter for klimaforskning, CICERO. Hun forsker blant annet på klimaeffekten av utslipp i transportsektoren.

Sotutslipp

Men det er også lokal forurensing knytta til økt skipstrafikk i Arktis.

Marianne Trondstad Lund, seniorforsker ved Senter for klimaforskning, Cicero

Seniorforsker ved Senter for klimaforskning, CICERO, Marianne Trondstad Lund, vil vite mer om forurensninga fra skipstrafikken i Arktis.

Foto: Astrid Arnslett / CICERO

– For eksempel utslipp av sotpartikler. Det er studier som tyder på at det å slippe ut sot i Arktis har større klimaeffekt enn om sotpartiklene slippes ut et annet sted og så fraktes inn i Arktis gjennom sirkulasjonene og vindmønstrene i atmosfæren, sier Trondstad Lund.

Hun sier at det ikke spiller noen rolle hvor i verden CO₂ slippes ut eller reduseres.

– CO₂ blander seg jevnt i atmosfæren. For sotpartiklene er det annerledes. Og vi har ikke så gode tall på utviklinga av dette. Så forskning på lokale utslipp i Arktis er prioritert, sier Trondstad Lund i CICERO.