– I Russland er det ingen som snakker om dette

Åpenhet om etterretningstjenesten i Norge overrasker russiske journalister.

Etterretningskonferansen

Jurij Banko, Tatjana Britskaja fra Novaja Gazeta og Jevgenija Volkova fra Rossiskaja Gazeta var tre russiske journalister som denne uken deltok på etterretningskonferansen i Vadsø denne uken.

Foto: Amund Trellevik/NRK

– Det er interessant for meg å høre at det finnes organisasjoner og mennesker som jobber med folk som har fått fysiske eller psykiske plager som følge av etterretningstjenestenes arbeid, sier Jevgenija Volkova, journalist i den russiske avisa Rossijskaja Gazeta.

I Russland er det ingen som snakker om slike temaer, sier

Volkova var en av tre russiske journalister som denne uken deltok på etterretningskonferansen i Vadsø, den første i sitt slag i Norge.

Oberstløytnant Tormod Heier

«NAIV OG KONSPIRATORISK»: Etterretningskonferansen i Vardø fikk krass kritikk fra politikere og forsvaret. Oberstløytnant Tormod Heier var den eneste forsvarsrepresentanten som deltok på konferansen.

Foto: Amund Trellevik/NRK

– Åpenhet et viktig prinsipp

Tatjana Britskaja fra den riksdekkende og Kreml-kritiske avisen Novaja Gazeta forteller at Russland har mye å lære av den norske åpenheten rundt de hemmelige tjenestene.

– Det er et viktig prinsipp at journalister og borgere bør forsøke å se e-tjenestene i kortene. Disse er tross alt betalt av staten, altså oss som bor i staten, og vi har rett til å vite hva de holder på med, sier Britskaja.

Volkova er også overrasket over at journalister kan rapportere om dette – uten represalier.

– Vi har møtt mennesker på denne konferansen som bor i områder med radarer, for eksempel Vardø, og at de er bekymret for dette. Til sammenligning er Murmansk-området en veldig militarisert region, men mennesker som bor der har på en måte signert en kontrakt med samfunnet om at man aksepterer de militære installasjonene, sier Volkova og legger til:

– Jeg trodde heller ikke at det var mulig å ha kontroll over de hemmelige tjenestene, slik man har i Norge gjennom EOS-utvalget.

Spionbasen

VARDØ-RADAREN: Radarstasjonen i Vardø er et mye fotografert landemerke, til forskjell fra lignende steder i Russland der det er strengt forbudt å fotografere militære installasjoner.

Foto: Odd Erik Sandbakken / NTB scanpix

Ikke lov å ta bilder

Bare det å ta bilde av et militært anlegg i Russland er forbudt, sier forfatter og NRK-journalist Bård Wormdal, en av initiativtakerne etterretningskonferansen.

Han forklarer det er store kulturforskjeller i hvordan militæret blir dekket i Norge og Russland.

Bård Wormdal

Journalist og forfatter Bård Wormdal

Foto: Arnstein Jensen / NRK

Men Wormdal avviser at det ikke ville vært mulig å gjennomført en etterretningskonferanse, lik den som ble holdt i Vadsø, i Russland.

– Men da måtte vi fått de vestlige ekspertene over dit, sier han.

– Det finnes mye kompetanse om russisk etterretning i universitetsmiljø i Russland. Spørsmålet er hvor åpne dem kan være, og tør å være, sier Wormdal.

«Helt vilt»

En av journalistene på konferansen, Jurij Banko, driver sitt eget nettsted om militære temaer og har også en bakgrunn fra det sovjetiske luftforsvaret.

Han karakteriserer det som «helt vilt» at han nå er til stede på en norsk konferanse om etterretning – og at ingen kan nekte han å publisere artikler om temaet.

– Tittelen på konferansen er interessant. E-tjenestene er jo hemmelige. Det er veldig seriøst at journalister tør ta tak i disse temaene, sier Banko.