Hopp til innhold

– Frykter langvarige rettssaker i Finnmark

Høringsfristen for endring av Finnmarksloven gikk ut denne uken. Over 50 høringssvar er kommet inn.

Tingrett

Sametinget innrømmer også at uten en endring i loven så kan det føre til at ubegrunna saker føres for retten. Men de argumenterer med at hensynet til rettssikkerheten veier tyngre.

Foto: Kallestad, Gorm / SCANPIX

Hele 53 høringssvar kom inn på Justis- og beredskapsdepartementets høringsrunde på å endre Finnmarksloven.

Partier, organisasjoner, enkeltpersoner, advokater og statlige etater har alle ulike meninger i saken.

På den ene siden av bordet står de som frykter at når staten dekker saksomkostningene så vil Utmarksdomstolen stå overfor mer eller mindre ubegrunna rettighetssaker, som tar lang tid å få gjennom rettssystemet, bruker mye ressurser og som dekkes fult og helt av staten.

På andre siden av bordet står de som mener at rettighetskravene i Finnmark har en spesiell forhistorie og at å innskrenke den frie rettshjelpen kan bryte folkeretten ved at det hindrer folk med rettigheter å føre sak – på grunn av økonomisk risiko og usikkerhet.

Frykter langvarige rettssaker

Tore Gundersen

Tore Gundersen, plan og Kultursjef i Finnmark Fylkeskommune.

Fristen ble forlenget slik at også fylkesutvalget i Finnmark kunne avgi sitt svar, noe de gjorde tirsdag. Da ble det klart at de støttet forslaget. Tore Gundersen, plan og Kultursjef i Finnmark fylkeskommune, forklarer hvorfor.

– I «worst case» så kan det være slik at hvis man ikke har noen økonomisk risiko, så kan man uansett ta initiativ til å reise sakene, sier han.

Fylkesrådmannen mener det fortsatt vil være mulig å dekke saksomkostninger i Utmarksdomstolen.

– Saker som er av prinsipiell art, og der hvor Finnmarkskommisjonen har gitt medhold i at man kan ha egne rettigheter, der vil staten fortsatt betale saksomkostninger.

– Men ikke alle sakene er av prinsipiell betydning. Hva da med rettsvernet for de andre?

– De kan påklage en avgjørelse, men da er det en risiko ved at man ved tap kan måtte betale saksomkostninger. Så kan man spørre seg om disse sakene om rettigheter til land i Finnmark er så spesielle at man må melde seg ut av normalen i rettssystemet Norge? Fylkesrådmannen mener at disse sakene bør behandles som andre saker i norske domstoler, svarer han.

Sametinget, Sámediggi

Sametinget skal diskutere med departementet om høringsforslaget skal føres videre og bli behandlet som et lovforslag til Stortinget. De har i sitt høringssvar sagt nei til å endre Finnmarksloven.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Ønsker heller ikke langvarige rettssaker

Sametinget innrømmer de har en felles interesse av at regelverket ikke virker slik at saker virker prosessdrivende.

– Men spørsmålet er hvordan det veies opp mot pliktene staten har til at de private aktørene får en reell mulighet til å prøve saken sin for domstolen, spør rådgiver i Sametinget, Thorvald Falch.

Han sier at de ikke har eksempler på at det har vært prosessdrivende saker så langt, men at dette kan komme i framtiden.

– Men hvorfor skal dette være annerledes enn andre rettssaker?

– På grunn av historien. Folk i Finnmark har ikke fått anerkjent de ressursene som andre i landet har fått gjort. Tidligere kommisjoner i Norge har også betalt saksomkostningene, sier Falch.

Nå som alle høringssvarene er inne, så er veien videre slik at Justis- og beredskapsdepartementet skal vurdere om det er grunnlag for å gå videre med lovforslaget.

Dette vil de gjøre mens de har dialog med sametinget.

Et eventuelt lovforslag vil bli behandlet av Stortinget.