– Før man vet ordet av det er det ingen ungdommer igjen i næringen

– Det blir for dyrt rett og slett. Det er såpass mye som må på plass for å eie og investere så mye penger i en båt, forteller Bangsund.

Mest av alt ønsker den 21 år gamle Vardø-fiskeren å være sin egen sjef. At fiskerne eier og driver sitt eget fartøy har vært hovedregelen i norsk fiskeripolitikk.

• Islandsk fisker: – Håper Gud vil redde dere

Tror ungdommen forsvinner

Men et stadig press om å samle flere fiskekvoter på færre fartøy har gjort at de fleste som vil inn i fiskeryrket trenger flere millioner i startkapital.

Dermed havner stadig flere i Bangsunds situasjon, som ansatt på noen andres fartøy.

Nå foreslår også det såkalte Tveterås-utvalget å gjøre det enda lettere å samle fiskekvoter på færre hender. Dermed kan veien frem til eget fartøy bli enda lenger for unge fiskere.

– Jeg tror at forslagene deres kan gjøre at kvoteprisene blir enda høyere. Da blir det enda vanskeligere å komme seg inn i næringen. Før man vet ordet av det er det ingen ungdom igjen, fordi ingen som har råd å komme seg inn, sier Bangsund.

• – De gir faen i hva som vil skje med oss i nord
• Suksess med lokal hjelp

– Blir «leilendinger»

For i forslaget fra utvalget som skal se på fremtidens organisering av Fiskeri-Norge er det flere kontroversielle forslag. Blant annet åpner man for å fjerne deltagerloven, som sier at bare fiskere kan eie båt og fiskekvoter.

I tillegg ønsker man færre reguleringer på hvor mange kvoter hver båt kan ha. I Norges Kystfiskarlag frykter de derfor at flere vil havne i Bangsunds situasjon.

– Dette vil forsterke disse effektene. Kvotene kommer til å bli dyrere og dyrere, og det blir kapitalen som kommer inn. Dermed vil merverdien fisken gir havne alle andre steder enn i kystsamfunnene. Det betyr at disse samfunnene vil få det vanskeligere og vanskeligere, sier leder i Norges Kystfiskarlag, Arne Pedersen.

Pedersen mener utvalget er fullt klar over at kapitalen vil forsvinne vekk fra kysten.

– Det som har skjedd er en ønsket og villet politikk, selv om vi har protestert hele veien, sier han.

– Ikke alle vil overleve

Utvalget håper deres forslag vil gi bedre forutsigbarhet og mer fleksibilitet for fiskeindustrien på land.

Tross den ramsalte kritikken fra kysten, mener utvalgsleder Ragnar Tveterås dette er rett vei å gå.

– Fiskeressursen er landets og folkets eiendom. En åpning av deltagerloven vil ikke føre til at noen mister noe, men fiskerne får muligheten til å selge kvotene til andre fiskere eller til fiskeindustrien, sier Tveterås, og legger til:

– Så blir det et spørsmål om samfunnet tillegger det at fiskerrettighetene er i fiskernes hender en spesiell verdi. Det er en interessant diskusjon.

Tveterås mener også man må innse at det ikke er sannsynlig at alle kystsamfunn kan leve videre som før.

– Vi må være ærlige. Vi klarer kanskje ikke å ta vare på alle samfunn og bedrifter langs kysten. Det viser historien at vi ikke har klart, sier professoren.

Han mener utvalgets forslag uansett vil være den beste løsningen, og at spørsmålet er hva de beste løsningene for å sikre verdigskaping på kysten er:

– Er det å lage en omfattende regulering som skaper mye ulønnsomhet, eller er det å lage mellomløsninger som kan ivareta mange av samfunnene, men kanskje ikke alle, spør Tveterås.

Kritiserer rapporten

Og utvalget har fått kritikk. Blant annet fra de to professorene ved Norges fiskerihøgskole, UIT – Norges Arktiske universitet, Torbjørn Trondsen og Svein Jentoft.

De mener at rapporten ikke viser godt nok analysen bak konklusjonen: At små kystsamfunnene er de som svekker lønnsomheten og verdiskapningen.

– Leserne av rapporten får dermed ingen informasjon om hvilke verdikjeder som gir mest verdiskapning og hvilke rammebetingelser som kan bidra til verdiøkning. Det finnes heller ingen referanser til annen forskning om temaet utover det som utvalgets leder og hans nære forskernettverk har skrevet selv, mener de to professorene.

– Økt privatisering

Professorene er enda mer betenkte til utvalgets forslag om at både sjømatbedrifter, aktive fiskere og «administrative fiskere», som kun driver rederi, kan stilles på like fot til fritt å kjøpe og selge fiskekvoter.

Det mener de vil bety ytterligere skritt i retning av full privatisering av retten til å høste av fiskeressursene.

– Denne regelendringen vil gi kapitalsterke store bedrifter et konkurransefortrinn ved oppkjøp og oppsamling av kvoter på stadig større fartøyer og rederier, noe som garantert ikke vil «sikre at verdiskapning og arbeidsplasser vil komme kystsamfunnene til gode» slik mandatgiveren er opptatt av og som vel må oppfattes som «en nasjonal oppgave», mener Trondsen og Jentoft.

Møtes i Båtsfjord

Mandag stiller lederen av Sjømatindustriutvalget selv i Båtsfjord, for å forsvare de kontroversielle forslagene. Der møter han flere politikere og representanter for næringen til debatt om forslaget utvalget har lagt frem.

Båtsfjord er stedet som i fjor alene produserte 60 milioner måltider gjennom fiskeri og sto for 30 prosent av filetproduksjonen i Norge.

Ordfører i Båtsfjord kommune, Geir Knudsen, mener det er viktig at fiskerinæringen, befolkningen og politikere i Finnmark uttaler seg om forslaget til Sjømatindustriutvalget, såkalt Tveteråsutvalget, som nå er til høring.

– Dette er kanskje det viktigste dokumentet som har vært sendt ut på høring. Det gjelder rammebetingelser for norsk fiskerinærings framtid. Er det noe kysten, Båtsfjord og Finnmark er avhengig av, så er det nettopp fiskeri. Det er viktig at vi kjenner vår besøkelsestid her, sier han.

Knekke koden

Selv om Knudsen har tro på fiskerinæringens framtid i egen kommune, mener han det er viktig at et samlet fylke kommer med tilbakemeldinger til utvalgets forslag.

– Det å få fersk råstoff over hele året er en utfordring. Det er viktig at vi forvalter dette riktig. I dag blir for mye av råstoffet sendt til utlandet, men vi må klare å ta dette i land selv.

– Hva skal til for det?

– Ny teknologi. Vi vet at vi har høyt kostnadsnivå, men jeg tror næringa selv kan klare å knekke den koden, sier han.

Vil ha ned kvoteprisen

Brynjar Bangsund måtte allerede i dag investert flere millioner kroner dersom han skulle eid båt og kvoter selv.

Derfor hadde han helst sett at forslagene for fremtidens fiskerinæring hadde vært noen andre.

– Det hadde vært bedre om man fikk ned kvoteprisen, og at man kanskje kunne delt ut kvoter til ungdom som vil satse på dette, sier han.