Journalist i tidsskriftet Minerva, Jan Arild Snoen, kritiserte i Aftenposten at privatpersoner, næringslivet og offentlig sektor i Finnmark har en rekke særfordeler.
– Gjennomsnittsinntekten før skatt er høyere enn i Hedmark og Oppland, men likevel skal det være lavere fradrag og lavere skatt i Finnmark. Det synes jeg er urimelig, sier han.
- Les også:
Jan Arild Snoen i tidskriftet Minerva mener Finnmarkinger i dag betaler mindre inn og får mer ut av statskassa.
Foto: Storhaug/Silinger / NRK– Men er det ikke en god del kostnader som er naturlig høyere i Finnmark?
– Ja, en del kostnader er høyere, men hvorfor skal noen betale for dette? Jeg sitter i Oslo og her er det dyrere å bo, men jeg synes ikke andre skal betale den regninga, sier han.
– Hva med de tiltakene som skal øke kompetansen?
– Jeg synes ikke man skal fjerne alle ordningene. Dette med studielån er direkte rettet mot fagfolk, så noen ordninger er bedre enn de andre. Også dette med arbeidsgiveravgift er bedre enn de særskilte lettelsene man har inn mot personer. Men når det kommer til stykke så handler det om at Finnmark i dag betaler mindre og får mer ut av statskassa. Det er ikke rimelig. Klarer ikke Finnmark seg uten masse penger fra søringene, så bør de kanskje tenke seg litt om.
- Les også:
Arbeidsledighet
Snoen trekker fram arbeidsledighet hvor Finnmark ikke skiller seg ut lengre.
Forsker Sveinung Eikeland ved UIT Alta mener tiltakene som Snoen kritiserer har stor effekt – spesielt nedskriving av studielån.
– Det er kanskje vanskeligere å begrunne noen av tiltakene i dag enn i 1989. Men tiltakene er billige og har virket godt. For studielånet var meningen å rekruttere fagfolk med høyere utdanning. Studier gjort over en 15 års periode viser at denne ordningen trekker folk med kompetanse og gir en stabilitet, sier han.
Han kjøper ikke Snoens argument om arbeidsledighet.
– Dette er ikke en god begrunnelse. Vi vet at folk som er arbeidsledige flytter i større grad ut fra Finnmark.
- Les også:
Direktør i Innovasjon Norge i Finnmark, Linda Randal, mener bedrifter i Finnmark trenger hjelpemidler for å stille likt med bedriftene i sør.
Foto: Hallgeir Henriksen/Sør-Varanger kommune– Stiller ikke likt
Direktør i Innovasjon Norge i Finnmark, Linda Beate Randal, synes kritikken er utdatert.
– Dette er et gufs fra noen tiår siden. Denne debatten har vi hatt. Jeg trodde vi var kommet lenger. Vi må se på effekten. Det går godt for Finnmark nå, men skal vi stille likt med bedrifter sørpå så trenger vi hjelpemidler som dette.
– Men er det andre regioner som trenger slike hjelpemidler mer?
– Jeg tror ikke det er fruktbart å sette områder mot hverandre. Det er mange som har det tøft nå på grunn av nedgangen i petroleumsnæringa. Men når vi har evaluert ordningene, så har vi sett at dette har en stor virkning for bedriftene i Finnmark, sier hun.
