Hopp til innhold

– Finnmark er temperaturmåleren på forholdet til Russland

Mer militær aktivitet i Finnmark fører til mer russisk spionasje. Det sier oberstløytnant Tormod Heier ved Forsvarets høgskole. Han karakteriserer Finnmark som en temperaturmåler på forholdet til den store naboen i øst.

Grensevaktsoldater

Soldater fra Garnisonen i Sør-Varanger passer den nesten 20 mil lange grensen mot Russland. her gjør de seg klar til en ny patrulje.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

Onsdag ble den årlige trusselvurderingen fra PST offentliggjort. Her går det fram at Russland både har intensjon og evne til å gjøre skade på norske interesser.

– Vi er mer bekymret nå enn tidligere for potensialet som ligger i ulovlig etterretningsvirksomhet, sa PST-sjef Benedicte Bjørnland. Spesielt trekker PST fram spionasje mot militære anlegg og installasjoner som en trussel.

Oberstløytnant Tormod Heier ved Forsvarets høgskole har selv jobbet i Etterretningstjenesten og vært redaktør for en rekke bøker om forsvars- og sikkerhetspolitikk, og har spesiell kompetanse på forholdet mellom Norge og Russland samt nordområdene.

– Russland er bekymret

– Med økt militær aktivitet i Finnmark er det helt naturlig at Russland ønsker å skaffe seg enda mer informasjon om hva som foregår. Og vi ser at Russland er bekymret over økt militarisering i sensitive nærområder til egne militære styrker. De vil jo derfor gjør det som er mulig for å få vite hva som skjer i grenseområdene, sier Heier.

Tormod Heier

Tormod Heier ved Forsvarets høgskole

Foto: Forsvaret

Han understreker at spionasje er noe som alltid har foregått og som alle land bedriver mot hverandre.

– Men etter at vi så en nedgang på 90-tallet, så er nok trenden nå en økning av interessen mot både militær aktivitet, politiske beslutningsprosesser og industri. Men dette er jo fordekt virksomhet og vanskelig å avdekke, sier Heier.

Lite å frykte

Men økt interesse fra den store naboen i øst, forsvarsforskeren tror ikke det er noen spesiell grunn til å frykte konkrete utfordringer i vårt nordligste fylke.

– Generelt har jo dialogen med Russland vært god i nord og det er god kompetanse på samarbeid. Derfor tror jeg at det folk til folk-samarbeidet som fylkespolitikere blant andre står for bidrar til å balansere et ellers høyprofilert anstrengt forhold, sier Heier.

– Men så er jo dilemmaet her den uenigheten som er oppstått etter Russlands inngripen på Krim med påfølgende vestlige sanksjoner som Russland på sin side svarer på. Dette så vi sist når stortingspolitikere ikke fikk visum i forbindelse med et planlagt besøk til Moskva, sier Tormod Heier.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark