Hopp til innhold

– Et ran av kysten å gi innlandskommuner oppdrettsmillioner

Ordfører i Kautokeino vil at også kommuner på innlandet skal få penger fra havbruksfondet. Nå frykter oppdrettsnæringen at ordføreren kan få viljen sin.

Oppdrettslaks i håv ved oppdrettsanlegg

Kommuner og fylker som tilrettela for oppdrettsselskaper håvet inn 2,3 milliarder kroner i 2018.

Foto: André Bendixen / NRK

– Det vil være trasig om kystkommunene og fylkeskommunene som endelig har fått penger for å tilrettelegge for havbruk skal miste denne inntekten.

Det sier regiondirektør i Cermaq i Finnmark, Gunnar Guðmundsson.

I 2015 besluttet Stortinget å opprette Havbruksfondet der kommuner og fylkeskommuner får penger for å legge til rette for oppdrett.

Nå har finansdepartementet opprettet et utvalg som skal vurdere om ordningen som i år ga kommuner og fylkeskommuner langs kysten 2,7 milliarder skal fortsette.

Det var Avisa Nordland som omtalte saken først.

Gunnar Gudmundsson

Regiondirektør i Cermaq, Gunnar Guðmundsson, mener at kommunene som legger til rette for oppdrett også må være de som høster av havbruksfondet.

Foto: Robin Mortensen

– Flytter penger fra kysten til Oslo

Utvalget har fått mandat av regjeringen til å vurdere om inntektene fra havbruksvirksomheten skal inngå i inntektssystemet for kommunene.

Det vil bety at pengene blir fordelt per innbygger over hele Norge, og ikke fordelt ut ifra om kommuner legger til rette for oppdrett slik ordningen er i dag.

Oslo som ikke driver med havbruk vil gå fra null kroner i dag til nesten 350 millioner.

Regiondirektøren i Cermaq i Finnmark mener en slik omfordeling av havbruksfondet vil gå utover distriktene.

– Dette vil være et ran av kysten og vil flytte penger fra kysten til Oslo. Dette vil bety at Finnmark vil tape rundt 200 millioner kroner. I år fikk Finnmark 226 millioner fra havbruksfondet. Med en slik omfordeling ville dette blitt rundt 20 millioner, sier Guðmundsson.

Selsøyvik

Rødøy kommune i Nordland var blant vinnerne da havbruksfondet delte ut penger i år. Kommunen fikk 30 millioner kroner, noe som tilsvarer 25.000 kroner per innbygger.

Foto: Atle Markeng / NRK

Vil ha oppdrettsmillioner til innlandet

Ordfører i Kautokeino, Johan Vasara, mener at kommunen hans, som ikke har et eneste oppdrettsanlegg, også skal få millioner fra havbruksfondet.

– Vi er rundt 130 kommuner i Norge som ikke har noen forutsetninger for å tilrettelegge for oppdrett til sjøs og håve inn denne type midler. Dette skaper en forskjell der vi får A- og B-kommuner i Norge, sier ordføreren.

Han synes det er bra at oppdrettskommunene får noe igjen for å disponere areal til havbruk, men mener det er et prinsipielt problem at man forskjellsbehandler kommuner.

– En rekke kystkommuner kan nå bygge barnehager og skoler «cash kontant» ved hjelp av havbruksfondet, uten å tenke på lån. Vi andre må ta opp store lån. Renta er varslet å gå opp de neste årene noe som vil gi driftsmessige store konsekvenser for kommuner som oss, sier Vasara.

Johan Vasara mener det er viktig å få frem synspunktene til folket i Finnmark. Derfor ber han dem gå

Ordfører i Kautokeino, Johan Vasara, mener at når alle kommuner har lik plikt til tjenestetilbud, må alle midler fordeles likt til alle kommunene.

Foto: Eskil Wie Furunes / NRK

Vil ha rettferdig fordeling

Cermaq mener dagens fordeling der det kun er oppdrettskommunene som får penger fra havbruksfondet er den mest rettferdige ordningen.

– Kommunene som legger til rette for havbruk må få noe tilbake. En omfordeling vil helt klart gi negative konsekvenser. Da uthuler man intensjonen i havbruksfondet om å belønne kommuner som legger til rette for havbruk, sier Guðmundsson.

Leder for utvalget som skal vurdere hvordan havbruk i Norge beskattes, Karen Helene Ulltveit-Moe, ønsker ikke å kommentere saken før de er ferdig med arbeidet november 2019.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark