– Et middels vegkryss er bedre utreda enn sammenslåinga av Troms og Finnmark

Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum er ikke nådig overfor regjering og storting i regionreformsaken. For andre gang krever han omkamp i Stortinget.

Willy Ørnebakk og Ragnhild Vassvik

De nekter å tvangsgiftes, fylkesordførerne Willy Ørnebakk i Troms og Ragnhild Vassvik i Finnmark. Denne uka sier trolig også fylkestinget i Troms nei til å delta i sammenslåinga.

Foto: Ksenia Novikova / NRK

– Det er et enormt kaos regjeringa har satt i gang. For det er de som har ansvaret for det som nå skjer i Finnmark og Troms, sier Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

– De har bare «pusha» gjennom en reform som ikke har noen lokal forankring. Da blir det uro, da blir det bråk, da blir det kaos.

Senterpartilederen er svært kritisk til regionreformen, og hans skepsis styrkes av at også flere jurister har vært kritiske til måten Stortinget gjennomførte sammenslåinga. Disse mener at Stortinget har brutt sine egne lover.

Muntlig spørretime i Stortinget

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) skal ta opp sammenslåinga av Troms og Finnmark på Stortinget for tredje gang.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

– Et middels vegkryss har mer utredning og planlegging enn tvangssammenslåinga av Finnmark og Troms. Det er jo mer arbeid for en person å søke om å få bygge et nytt hus enn det har vært av utredninger rundt denne sammenslåinga, sier Vedum.

Han har lenge bebuda at saken må opp igjen i Stortinget, en tredje gang. Særlig etter at folkeavstemninga i Finnmark viste et overveldende nei til sammenslåing.

Derfor tar han til høsten opp sammenslåinga som egen sak på Stortinget.

Troms sender trolig saken tilbake

Vedum har Finnmark fylkesting i ryggen. Like før sommerferien valgte nemlig fylkestinget å boikotte sammenslåinga av Troms og Finnmark.

Fredag 10. august kommer trolig også et flertall i Troms til å stemme for å sende saken tilbake til Oslo. Da møtes fylkestinget.

Fylkesrådet foreslår at heller ikke Troms skal møte i en fellesnemnd som skal forberede sammenslåinga, men heller å la kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) gjennomføre sammenslåinga.

Det kan bety at statsråden må gå tilbake til Stortinget.

Et annet alternativ er at regjeringa velger å bruke unntaksbestemmelser i loven. Da kan de muligens gjennomføre sammenslåinga uten å involvere verken fylkestings- eller stortingspolitikere.

Monica Mæland på Kirkeneskonferansen2018

Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland på veg på talerstolen under Kirkeneskonferansen for å snakke om regionreformen.

Foto: Ksenia Novikova / NRK

Høyre ønsker gjennomføring

Troms og Finnmark Høyre melder at de kommer til å stemme imot flertallets forslag i fylkestinget fredag. De ønsker fortsatt en sammenslåing.

– Stortinget har vedtatt reformen to ganger. Høyre mener at sammenslåingen må gjennomføres, slik at Stortingets vedtak gjennomføres, sier leder Geir-Inge Sivertsen.

– Vi er beredt til å kjøre prosessen videre, men vi forstår at det er krevende å gjennomføre uten at Finnmark er til stede.

Sivertsen presiserer også at Høyre ikke ønsker at Troms skal styre fellesnemnda alene, men at de vil komme med en alternativ innstilling, som sørger for at kun de viktigste avgjørelsene i prosessen blir tatt – og da av de lokalt folkevalgte.

– Vi ønsker ikke at departementet skal ta ansvaret, sier han.

Venstre tror på innhold

Verken kommunalministeren eller departementet ønsker å kommentere saken før vedtaket blir gjort i Troms fylkesting fredag. Men regjeringspartiet Venstre melder at de har ingen planer om å snu, tross stor motstand i saken.

Venstres stortingsrepresentant Jon Gunnes sier partiet går helhjerta inn for regionreformen, inkludert ei sammenslåing av Troms og Finnmark.

Jon Gunnes

Venstres Jon Gunnes mener regionreformen ble grundig behandla i Stortinget i fjor.

Foto: Mari Vold

– Jeg oppfatter ikke at det har vært tatt lett på det i Stortinget. Man har gjort det på en ordentlig og god måte, sier Gunnes.

– Men det er først nå at innholdet skal vurderes, og det er derfor jeg har stor tru på at dette skal bli veldig bra når vi også får bestemt innholdet på hva regionene skal forvalte.

Mener Stortingets vedtak om sammenslåing var ulovlig

«Arkitekten» ville begynt i en annen ende

Kristelig Folkepartis tidligere stortingsrepresentant Geir Toskedal var en av arkitektene bak regionreformen, slik den ble lagt fram for Stortinget før valget i 2017. Han beklager sterkt at prosessen har forårsaka så mye støy og uro.

– For behovet for å reformere regionnivået var klart til stede, mener Toskedal, som presiserer at han nå uttaler seg som privatperson.

Geir Toskedal i gangen på Stortinget

Tidligere stortingsrepresentant for KrF Geir Toskedal mener prosessen med regionreformen starta i feil ende.

Foto: Inger Johanne Stenberg / NRK

– For mitt vedkommende gjaldt det om å få mer makt til regionnivå, og det vil den nye oppgavefordelingen vise. Det mener jeg vil styrke distriktene, slik at det blir en offensiv distriktspolitikk. Det var KrF og Venstre sitt utgangspunkt.

Men Toskedal mener at prosessen starta i feil ende. For den begynte med kommunereformen.

– Vi mente jo at både oppgaveportefølje og regionreform godt kunne ha kommet først. Men slik var det ikke. For regjeringa hadde bestemt på forhånd, og i samarbeidsavtalen, for at kommunereformen skulle komme først. Så da var prosessen i gang.

Det var Dagsavisen som skrev om Toskedals tanker om prosessen først.

– Men det var en grundig prosess. Vi reiste rundt og informerte, vi fikk ekspertutvalg, vi fikk uttalelser, og alle fikk delta i høring, sier den tidligere KrF-representanten.

KrF-leder Knut Arild Hareide og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum

Partilederne Knut Arild Hareide (KrF) og Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har vært sentrale aktører under behandlinga av regionreformen.

Foto: Jorunn Hatling / NRK

Håper på ny stortingsbehandling

Fylkesordfører i Finnmark, Ragnhild Vassvik, sier hun blir overraska om fylkestinget i Troms ikke fatter et lignende vedtak som det Finnmark har gjort, om ikke å gå med i ei fellesnemnd som skal forberede sammenslåing.

– Sånn som det ser ut nå, så har ikke statsråden lovhjemmel til å kunne foreta seg noe i forhold til en sammenslåing. Det vil være å sette både Troms og Finnmark ut av spill. Og hun må sannsynligvis på et eller annet vis tilbake til Stortinget og legge situasjonen fram der. Og det er en god ting for oss, sier Vassvik.

Hun mener at spørsmålet om sammenslåing da i hovedsak vil rettes til Kristelig Folkeparti og hvordan partiet vil agere i forhold til ei ren tvangssammenslåing.

Ulendt politisk terreng

Politisk redaktør i avisa Nordlys, Skjalg Fjellheim, kaller sammenslåingsprosessen for ei smørje.

– Jeg tror også mange i nord er litt bekymra over hvilken fortelling dette skaper om Nord-Norge, og at denne saken sementerer et bilde av en landsdel som ikke klarer å løse denne saken selv, men må få en statsråd i Oslo til å løse en viktig sak som berører egen framtid, sier han.

Skjalg Fjellheim

Politisk redaktør i avisa Nordlys mener sammenslåingsprosessen er kaotisk, og sier at flere og flere i både Troms og Finnmark er kritiske til den. – Hvor langt skal man gå ved å bli uvenn med en nabo man har hatt fred med i mange tiår?

Foto: Ksenia Novikova / NRK

Om saken sendes tilbake til departementet, er Fjellheim usikker på hvilket handlingsrom statsråden har uten medvirkning fra folkevalgte i Troms og Finnmark.

– Dette er et ulendt politisk terreng hvor det ikke finnes noen klare svar på hvordan man skal gå videre, sier han.

– Men det vil være et kjempemessig tilbaketog for både nøkkelpartiet KrF og regjeringen å måtte innrømme at sammenslåingen stanses som et resultat av denne sterke motstanden.

Kongen kan gjøre unntak

Selv om representanter fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet ikke har stilt til intervju, så har statsråd Monica Mæland i et svar til stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes (R), svart at det er opp til Troms å gjøre vurderinger av hvordan Stortingets vedtak kan følges opp.

Det skriver ABC Nyheter.

– Når det blir regnet som nødvendig for å gjennomføre vedtak om grenseendring, herunder fylkessammenslåinger, kan Kongen dessuten gjøre unntak fra gjeldende regler i lov eller forskrift, skriver Mæland, og viser til paragraf 17 i inndelingslova.