– En minnemedalje kan være bra, men den kommer så altfor seint

Hammerfestingen Hans Edvard Bentsen er en av de som kan være kvalifisert til regjeringens minnemedalje. Han mener tildelinga av minnemedaljene kommer altfor sent.

Finnmark under krigen

I morgen er det 70 år siden Norge fikk sin frihet fra Hitler-Tysklands skrekkregime.

Foto: Trondheim byarkiv
Allan Klo
Journalist
Journalist

– En minnemedalje kan være bra, men kommer så alt for sent. Det er svaret fra en av finnmarkingene som kan være en av mottakerne av regjeringens minnemedalje for innsats under 2. verdenskrig.

Hans Edvard Bentsen

– En minnemedalje kan være bra, men kommer så alt for sent, mener Hans Edvard Bentsen som kan være kvalifisert til minnesmedaljen.

Foto: Allan Klo / NRK

I morgen er det 70 år siden Norge fikk sin frihet fra Hitler-Tysklands skrekkregime.

– Etter at vi var gått i skjul og søkt dekning var det min jobb å bære ved og vann, måke snø og ikke minst holde øye med tyske patruljebåter som rak i alle fjordhull etter folk, sier Hans Edvard Bentsen.

Og det å holde utkikk etter tyske patruljer er nettopp det som kan kvalifisere hammerfestingen Hans Edvard Bentsen til regjeringens minnemedalje.

Men Bentsen vet ikke hva han skal si til muligheten for å bli tildelt medaljen. Han mener det er så mange andre som gjorde en strålende innsats både under krigen og særlig evakueringen som burde bli hedret.

Mange fortjener medalje

I kriteriene fra Forsvarsdepartementet, understrekes det at det fremdeles finnes mange personer som ikke har fått den heder de fortjener etter påkjenningene under 2. verdenskrig.

Minnemedaljen etter andre verdenskrig

«Medaljen har påskriften 'Norge takker deg for innsatsen 1939-1945».

Foto: Fylkesmannen i Nordland

Bentsen og hans familie var en av de som oppholdt seg lengst på Sørøya i den strabasiøse krigsvinteren 1944/45. I likhet med flere hundre personer fra Vest-Finnmark fulgte ikke familien tyskernes evakueringsordre, og de var i praksis flyktninger til fjells fra oktober til april under den arktiske himmelen.

I mars ba regjeringen norske kommuner om å anbefale personer som passe kriteriene til å motta minnemedaljen som skal tildeles gjenlevende norske og utenlandske personer som enten har bidratt militært eller sivilt i løpet av okkupasjonsårene.

– Bedre seint enn aldri, sier Bentsen, som synes det er trist at dette kommer så sent. Flere som virkelig burde fått minnesmedaljen er gått bort.

Skal finne verdige kandidater

Flere kommuner skal nå bruke våren og forsommeren på å finne fram til verdige medaljekandidater.

Cecilie Hansen

Ordfører i Sør-Varanger, Cecilie Hansen mener hele befolkninger her burde få en offentlig anerkjennelse.

Foto: Anita Føleide

Vardø, Vadsø og i særdeleshet Kirkenes ble rasert av russiske bomber under krigen. Sør-Varanger var tettpakket med tyske styrker, og de sivile ble stadig oftere involvert i slokking av branner og annet hjelpearbeid som en følge av kamphandlingene.

Ordfører Cecilie Hansen mener svært mange finnmarkinger er kvalifisert til en minnesmedalje.

– I utgangspunktet syns jeg hele befolkningen som bor i dette området burde hatt en slag offentlig anerkjennelse. Det er på grunn av de sterke krigshandlingene folk her ble utsatt for, overgrep og andre grusomheter, sier Hansen.

Men hun sier at det bra at de i denne omgang får mulighet til å fremheve de som har gjort noe særskilt, selv om vi ikke kan nominere hele befolkningen nå. Men for ordføreren i Sør-Varanger er det viktig å påpeke at det er mange som kunne fortjent en slik oppmerksomhet.