Hopp til innhold

– Dette er veldig tøffe ting å ta inn over seg

Sexolog Margrete Wiede Aasland mener at seksuelle overgrep og vold burde vært pensum for de som utdanner seg til å jobbe med barn.

Lærer femåringer om incest

TRENGER MER UNDERVISNING: De som skal jobbe med barn må være rustet for situasjoner der barn har blitt utsatt for overgrep, mener Aasland. I Vestfold har Incestsenteret laget et eget undervisningsopplegg for barn i barnehage (bildet). Aasland mener at også de som skal jobbe med barn trenger undervisning om seksuelle overgrep og vold.

Foto: John-André Samuelsen / NRK

Margrete Wiede Aasland

Margrete Wiede Aasland.

Foto: NRK

– De som skal ut og jobbe som barnevernspedagoger og sosialarbeidere vil komme borti saker med seksuelle overgrep. Da må man være ordentlig godt rustet, sier sexolog Margrete Wiede Aasland. Hun underviser om seksuelle overgrep og vold på Universitetet i Tromsøs campus i Alta.

Dette er det eneste studiet i Norge som har dette som en fast del av undervisningen.

Nå håper Aasland at resten av landet følger UiTs eksempel.

Les også: Lærer 5-åringer om incest

Må snakke om kropp

Aasland mener det er en mangel på kunnskap om overgrep og vold blant de som jobber med barn.

– Det er veldig tøffe ting man møter, sier hun.

– Og da må man være rustet. Man skal ikke være 23 år, helt nyutdannet og jobbe med disse sakene her.

Men hun mener også at andre voksne og foreldre kan bli flinkere, blant annet til å snakke om kropp og seksualitet med barn, slik at de igjen tør å si i fra hvis de opplever å bli utsatt for et overgrep.

Voksne må også bli flinkere til både å lytte, og til å snakke med barn, mener hun.

Avhørsrom statens barnehus i Bodø

ALVORLIGE KONSEKVENSER: – Barn som ikke blir hørt får følelsen av at det ikke hjelper å si ifra, mener Aasland. – Da forsetter kanskje volden og overgrepene i årevis.Bildet er fra et avhørsrom hos Statens barnehus i Bodø.

Foto: Statens barnehus

«Det der snakker vi ikke om»

Hun bruker en historie om et barn som sa at han ikke ville til mammaen sin som et eksempel.

Da kunne faren sagt «jo det skal du». Men isteden sa han, «vil du ikke til mamma? Hvorfor ikke?» «Jeg vil ikke til mamma fordi det lukter vondt av tissen hennes». Her kunne faren også ha sagt:« Du det der snakker vi ikke om», men fordi han hele tiden spurte videre fortale barnet om overgrepet.

Aasland understreker hvor viktig det er å lytte til barn, slik vi også ville gjort med voksne.

– Hvis en god venn sa til meg: «Du, jeg har ikke lyst til å dra til den og den», så villw jeg ikke sagt «jo, det skal du». Men det sier vi til barna våre, sier hun.

Tåler å være redde

Aasland tror mange foreldre er engstelige å snakke om disse temaene, fordi det kan skremme barna. Selv tror hun de tåler å være litt redde.

– Barn kan bli lurt. Vi må tørre å fortelle dem helt konkret hva som kan skje, sier hun.

– Foreldre glemmer å si ting som at: «Ikke alle mennesker er snille. Det hender noen ganger at voksne menn og damer later som de er 14 år. De kan be deg om å kle av deg og ta bilde å sende det.» Så konkret tror jeg ikke folk tør å være, sier hun.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark