For Anne Synnøve Henriksen fra Vardø er troen på Gud hennes viktigste holdepunkt.
– Det er jo en trygghet når du vet at det går mot slutten, når du er gammel nok til å kunne slokne når som helst, sier Henriksen, som bor på Vardø alders- og sykehjem.
Hun roser de ansatte på sykehjemmet for god omsorg, men hun savner at noen kan snakke om tro eller be et Fadervår på sengekanten. Det er hun ikke alene om.
Liv Skomakerstuen Ødbehr er forsker ved Høgskolen i Hedmark og har gjort en undersøkelse som viser at sykepleiere vegrer seg for å snakke om religion og tro med eldre pasienter.
– De som har en religiøs tro, klarer seg bedre i vanskelige situasjoner enn de som ikke har det, sier lege og teologistudent Beate Lupton.
Foto: Trine VidunsdatterØdbehr har intervjuet 31 sykepleiere og omsorgsarbeidere om hvilke erfaringer de har med åndelig omsorg blant personer med demens på sykehjem.
Mange av pleierne synes det er et vanskelig og ubehagelig. Det kan skyldes mangel på religionskunnskap eller at det rett og slett er tabubelagt å snakke om det på sykehjemsavdelingene, mener Ødbehr.
– På sykehjemmet snakkes det veldig lite om livets avslutning og hva døden er. Hvis mennesker har hatt en tro igjennom hele sitt liv, og kommer på sykehjem og den døra blir stengt, så gjør vi noe feil. Og hvis Gud har vært en mestringsstrategi, så ønsker de også det i den siste fasen av livet sitt, forklarer hun.
En trygghet mot slutten
– Jeg hadde satt veldig stor pris på om noen hadde våget seg til å gjøre det. Det betyr en stor rikdom, for da vet du at du ikke er alene om den bønnen.
På nattbordet ved siden av godstolen ligger to bibler lett tilgjengelig, en stor med litt større skrift, den andre er liten og gammel. Permene bærer preg av flittig bruk.
– Bibelen ligger jo synlig der. Det hadde vært fint om noen av pleierne hadde vært så voksne at de hadde turt å lese litt for meg i Bibelen, men jeg vil ikke spørre dem om det, sier 79-åringen.
Anne Synnøve Henriksen savner at noen kan snakke om tro eller be et Fadervår på sengekanten. Selv har hun vondt for å få lest sine kjæreste bibelvers.
Foto: Trine Vidunsdatter/NRKTroende takler vansker
Beate Lupton, teologistudent og tidligere lege, mener det må være åpent for å snakke med pasienter om åndelighet og religion. Det bør komme fra både sykehjemmet og kirken, og det bør være lett å tilkalle presten, mener Lupton.
Hun tror mange føler at de må være døden nær for å tilkalle presten.
– Religion på linje med mange andre ting er viktig for livskvaliteten, og er viktig for tryggheten og følelsen av å føle seg hjemme. Det er gjort studier som viser at de som har en religiøs tro, klarer seg bedre i vanskelige situasjoner enn de som ikke har det.
Les også: Livsvernpris til «Livsglede for eldre»
