– Ja, det blir litt kaldt på hendene, men jeg liker at det er kaldt. Det er en helt annen verden enn den jeg kommer fra.
Kristin Saele kommer fra Bayern i Tyskland. Dette er sjette gangen hun tar den lange turen
opp til Alta i Finnmark. Men det er ikke bare for moro skyld. Hun er nemlig med på å bygge et hotell.
– Snø er et godt materiale å arbeide med, mye lettere enn treverk som jeg er vant til å jobbe med, sier Saele.
Rundt henne kan en høre hakking og saging. Du kan til og med få et glimt av en flammekaster.
Det er den 18. gangen ishotellet i Alta tar imot sine gjester fra fjern og nær.
Ingen kalde skuldre
Hotellet består helt og holdent av is og snø. Mellom rimbelagte søyler og glatte gulv skimter man de store skulpturene som pryder veggene.
Kristin Saele hadde aldri arbeidet med snø før. Nå derimot skal det ikke så mye til før man skimter noe mellom tettpakkede snøkrystaller.
– Den ikke helt ferdig enda. Når jeg er ferdig vil du se at det skal forestille Olav den hellige som blir drept av Tore Hund på Stiklestad.
Saele elsker vinteren. Og hun elsker nordlyset. Men først og fremst elsker hun stillheten her mellom isveggene.
– Det er som å være i en boble i to uker. Jeg elsker det.
Hotellbyggerne er nå så godt kjent med hverandre at de ikke trenger å prate sammen for å vite hva som skal gjøres.
– Vi har et vanvittig godt teamarbeid, og har du gode ideer kan du få realisert dem, sier iskunstner Knut Saxe Kjeldsberg.
Norske byggeklosser
Kundene strømmer til fra hele verden. Men selv om det er populært, så er det ikke fullt hele sesongen. Bortsett fra i romjula da, forklarer daglig leder Tor Kjetil Wisløff.
– Da må vi som oftest stenge hotellet for nye gjester fordi det er fullt. Vi syns det er kjempeartig.
- LES: Iskaldt kongebesøk
Selv om noen av gjestene får kalde føtter når de ser den storslåtte isbygningen, så skal det ikke mer enn én natt til før de føler seg hjemme. Det forsikrer Kristin Saele oss.
– «Er det ikke kaldt!?» spør folk. Jo, det er kaldt, men du må ha riktige klær. På kvelden får man utdelt to arktiske soveposer, og når jeg møter gjestene på morgenen sier de at det har vært for varmt.
– Men det er én kroppsdel du må passe på: nesen.