– Deler av Barentshavet kan bli stengt for fiske

Hopp til innhold

– Deler av Barentshavet kan bli stengt for fiske i opptil to år, advarer forsker Mikhail Korbinsky i Nuclear Safety Institute of the Russian Academy of Science, til avisa Fiskeribladet Fiskaren.
Dette fortalte forskeren på et Bellona-seminar i Murmansk nylig.

I august 2003 sank den utrangerte atomrenseren K-159 under slep på vei til opphugging fra sin base på Kolahalvøya, nært grensen til Norge på et av de beste fiskeområdene i Barentshavet.

Ubåten var lastet med 800 kilo brukt uranatombrenseli i sine to trykkvannsreaktorer. Ni mennesker omkom i ulykken. Det er ansett å være en av de mest radioaktive farlige gjenstandene på bunnen av de arktiske havområder, skriver nettstedet BarentsObserver tidligere.

– Allerede under slep var skroget på ubåten rustent og i dårlig forfatning, og russiske myndigheter sier selv at den kan lekke radioaktiv forurensning innen ti år om den ikke blir hevet, sier Bellonas daglige leder, atomfysiker Nils Bøhmer, til avisa Fiskeribladet Fiskaren.

Les også: Frykter lekkasje fra K-159

(Saken fortsetter under bildet.)

Kjølig forhold kan forsinke heving

Under Bellona-seminaret påpekte den daglige lederen at Norge må engasjere seg i saken, og det snart.

– Hovedansvaret ligger selvsagt hos russerne som må ta på seg størstedelen av regningen, men det vil likevel være smart av Norge og få pushet frem en hurtig avgjørelse, samt å være med på risikovurderingene som må tas før en eventuell heving. Men også hevingen må gjøres varsomt, for feil kan få konsekvenser som fører til radioaktiv forurensning, sier atomfysiker Bøhmer.

Men Bellona-lederen har derimot ingen forhåpning om en snarlig løsning.

– Dessverre frykter jeg at det kjølige forholdet mellom vesten og Russland kan føre til at dette ikke får den prioriteten som trengs, fortsetter han.

Les også: Frykter radioaktiv torsk

Verre situasjon enn ventet

Statens strålevern var også til stede i Murmansk da denne problemstillingen ble presentert.

Etter et tokt i fjor, der Norge også deltok, ble det slått fast at det ikke var noen fare for lekkasje fra ubåten. Denne teorien er nå endret.

– Representanten for Norges strålevern uttrykte etter seminaret at situasjonen var verre enn ventet, og vi i Bellona håper at norske strålevern- og fiskerimyndigheter kan pushe på for at denne situasjonen får en lykkelig løsning, sier Nils Bøhmer til Fiskeribladet Fiskaren.

Russiske myndigheter har selv et ønske om å få hevet K-159, samt en annen ubåt.

– I slike tilfeller ser de verdien i det arbeidet vi i Bellona gjør for å få oppmerksomhet i utlandet og for å få internasjonal bistand til å få hevet ubåtene, sier Bøhmer.