Mange barn i andre land trenger en ny familie. Samtidig sitter det 340 godkjente adopsjonssøkere i Norge i dag og venter på et barn.
Dette mener adopsjonsorganisasjonen Verdens Barn at norske myndigheter må gjøre noe med.
Kan endre de negative tallene
Selv om norske foreldre står klare til å ta imot et barn som trenger en ny familie, er prosessen med å lage adopsjonsavtaler i enkelte land så vanskelig at alt stopper opp.
Adopsjonsorganisasjonen Verdens Barn mener dermed at norske myndigheter kan være med på å endre de negative adopsjonstallene.
Løsningen kan være å hjelpe andre land med å få på plass en bedre og mer effektiv adopsjonsprosess.
– Man kan gi en opplæring, og vise at adopsjon er et godt alternativ. Man kan hjelpe til å få på plass et system og retningslinjer så man kan starte adopsjonsarbeid, sier Helge Solberg i Verdens Barn.
– Jeg unner ingen å vente
Stig Ronny Olaussen og Åse Andreassen er to av dem som ventet i mange år på å få adoptere et barn.
– Jeg unner ingen å sitte å vente sånn som vi gjorde. Du sitter jo ikke sånn og venter når du skal ha et barn selv. Da er det bare ni måneder. Å sitte i et svangerskap i åtte år, det er lang tid, sier Stig Ronny.
I 2005 fikk 704 barn fra andre land nye foreldre i Norge – i 2015 bare 132.
Det er det minste registrerte adopsjonstallet siden 1960-tallet, da adopsjonsstatistikken ble laget for første gang, ifølge Statistisk sentralbyrå.
Da familien i Finnmark søkte om adopsjon for elleve år siden, fikk de beskjed om at prosessen ville ta mellom tre og fire år. I stedet tok det hele åtte år.
De tror den lange ventetiden gjør at mange lar være å adoptere barn.
– Vi hadde aldri trodd at det skulle ta så lang tid før vi fikk et barn, sier Åse.
Må forholde seg til andre land
Bufetat forvalter adopsjonsprosessen på norsk side, men har ikke mulighet til å gå inn i nye land og hjelpe til med adopsjonssakene.
Deres oppgave er å få fortgang i prosessen i Norge, men har ikke kontroll på saksbehandlingstid og adopsjonsprosesser i andre land.
– De varierer fra land til land, og vi må forholde oss til de kvalitetssikringssystemene disse landene selv opererer under, sier Pål Kristian Bergstrøm i Bufetat region Nord.
NRK har ikke fått svar fra Barne- og likestillingsdepartementet om de vil se på saken.