Hopp til innhold

340 personer venter på å få adoptere et barn: – Norske myndigheter må gjøre noe

Flere hundre personer i Norge venter på å bli foreldre til et barn som trenger en ny familie. Adopsjonsorganisasjonen Verdens Barn mener norske myndigheter må på banen for å gjøre prosessen enklere.

Adopsjonsfamilie Finnmark

Hele 340 personer i Norge venter på å bli foreldre til et barn som trenger en ny familie, slik som Stig Ronny Olaussen og Åse Andreassen ble til Sebastian. Vanskelige og lange adopsjonsprosesser i enkelte land gjør derimot at ventetiden blir lang og vanskelig.

Foto: Julie Groseth / NRK

Mange barn i andre land trenger en ny familie. Samtidig sitter det 340 godkjente adopsjonssøkere i Norge i dag og venter på et barn.

Dette mener adopsjonsorganisasjonen Verdens Barn at norske myndigheter må gjøre noe med.

Kan endre de negative tallene

Helge Solberg

Helge Solberg er teamleder for adopsjon i organisasjonen Verdens Barn. Han sier det er mange barn som trenger en ny familie, men at det er vanskelig å lage avtaler i nye land. Han mener norske myndigheter kan og burde prøve å påvirke dette.

Foto: Privat

Selv om norske foreldre står klare til å ta imot et barn som trenger en ny familie, er prosessen med å lage adopsjonsavtaler i enkelte land så vanskelig at alt stopper opp.

Adopsjonsorganisasjonen Verdens Barn mener dermed at norske myndigheter kan være med på å endre de negative adopsjonstallene.

Løsningen kan være å hjelpe andre land med å få på plass en bedre og mer effektiv adopsjonsprosess.

– Man kan gi en opplæring, og vise at adopsjon er et godt alternativ. Man kan hjelpe til å få på plass et system og retningslinjer så man kan starte adopsjonsarbeid, sier Helge Solberg i Verdens Barn.

– Jeg unner ingen å vente

Stig Ronny Olaussen og Åse Andreassen er to av dem som ventet i mange år på å få adoptere et barn.

– Jeg unner ingen å sitte å vente sånn som vi gjorde. Du sitter jo ikke sånn og venter når du skal ha et barn selv. Da er det bare ni måneder. Å sitte i et svangerskap i åtte år, det er lang tid, sier Stig Ronny.

I 2005 fikk 704 barn fra andre land nye foreldre i Norge – i 2015 bare 132.

Det er det minste registrerte adopsjonstallet siden 1960-tallet, da adopsjonsstatistikken ble laget for første gang, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Sebastian og familie

Da Stig Ronny og Åse søkte om adopsjon for elleve år siden, fikk de beskjed om at prosessen ville ta mellom tre og fire år. I stedet tok det hele åtte år.

Foto: Julie Groseth / nrk

Da familien i Finnmark søkte om adopsjon for elleve år siden, fikk de beskjed om at prosessen ville ta mellom tre og fire år. I stedet tok det hele åtte år.

De tror den lange ventetiden gjør at mange lar være å adoptere barn.

– Vi hadde aldri trodd at det skulle ta så lang tid før vi fikk et barn, sier Åse.

Må forholde seg til andre land

pål christian bergstrøm BUFdir

Regiondirektør for Bufetat region Nord, Pål Christian Bergstrøm sier deres oppgave er å få fortgang i prosessen i Norge, men at de ikke kan gå inn i andre lands adopsjonsprosesser.

Foto: Ksenia Novikova / NRK

Bufetat forvalter adopsjonsprosessen på norsk side, men har ikke mulighet til å gå inn i nye land og hjelpe til med adopsjonssakene.

Deres oppgave er å få fortgang i prosessen i Norge, men har ikke kontroll på saksbehandlingstid og adopsjonsprosesser i andre land.

– De varierer fra land til land, og vi må forholde oss til de kvalitetssikringssystemene disse landene selv opererer under, sier Pål Kristian Bergstrøm i Bufetat region Nord.

NRK har ikke fått svar fra Barne- og likestillingsdepartementet om de vil se på saken.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark