33 barn forsvunnet: Frykter kjønnslemlestelse

Hammerfest kommune fikk seg en overraskelse da de kartla hvor mange barn av innvandrere som ikke møtte til undervisning etter ferien. Problemet er stort på nasjonalt nivå.

Bodil Nergård

UROLIG: Barnevernsleder Bodil Nergård har oversikt over omtrent halvparten av de mindreårige barna som har forlatt Hammerfest uten å melde flytting.

Foto: Allan Klo / NRK

– Det er dramatisk når man oppdager at antallet er så stort som 33, sier Bodil Nergård, virksomhetsleder for barnevernet i Hammerfest.

– I og med at det er så mange fra Somalia, har vi også en frykt for at kjønnslemlestelse skal foregå.

Det var avisa Hammerfestingen (bak betalingsmur) som først omtalte forholdet om barna som rett og slett bare forsvant fra byen.

Barna det er snakk om er opp til 12 år gamle, og at de hadde forlatt landet ble oppdaget først da de ikke møtte til undervisning etter ferien. Det ble aldri meldt flytting.

– Flertallet av disse barna er norske statsborgere, og de har en opplæringsplikt, sier Nergård.

Barna skal ha barna reist med en foresatt. Nergård vet ikke om noen av barna har vært utsatt for noe konkret, men hun er bekymret ut fra tidligere erfaringer fra andre steder:

– Vi vet jo at barn er blitt bortført ut av landet og overlatt til andre enn omsorgspersonene. Noen har blitt tatt til opprinnelig hjemland, der de går på koranskole, sier Nergård.

– I enkelte kulturer er kjønnslemlestelse vanlig. Man har ikke tatt inn over seg at det er forbudt i Norge, og da reiser man til hjemlandet hvor det fortsatt er lovlig å gjøre det.

Tvangsekteskap er også en bekymring for de litt eldre barna.

Nasjonalt problem

Forsvinningene ble avdekket i januar, da Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) ble koblet inn i saken. Formannskapet i Hammerfest ble orientert for et par uker siden, og torsdag stilte kommunalsjef for oppvekst og kultur Arve Paulsen for å informere kommunestyret.

Arve Paulsen

VIL FOREBYGGE: Kommunalsjef for oppvekst og kultur, Arve Paulsen, mener man må agere raskere når man ser at barn er dratt ut av landet.

Foto: Jan Harald Tomassen

Paulsen sier de har organisert seg bedre nå, men erkjenner uten videre at kommunen ikke har taklet utfordringen tidligere.

– Systemet er ikke godt nok. Vi må jobbe forebyggende mot miljøet og agere raskere når vi ser at det er barn som er dratt ut av landet, sier Paulsen til NRK. Han legger til:

– Samtidig er det de voksnes rett å flytte hvor de vil. Vi kan ikke hindre dem i det.

Paulsen understreker at Hammerfest ikke er alene om disse utfordringene.

– Da fylkesmannen kontaktet oss om saken, gikk kommunens innvandrertjeneste inn i et samarbeid med IMDI. Da skjønte vi at dette er et nasjonalt problem, sier Paulsen.

– Mange kommuner ser at de sliter med det samme som oss, i størrelsesorden flere tusen barn og unge med innvandrerbakgrunn, sier Paulsen.

Frarøvet muligheter

Fungerende direktør for analyse- og mangfoldsavdelingen i IMDI, Andreas Halse, sier til NRK at de er bekymret for konsekvensene dette har for integreringen.

– Vi vil henvende oss til landets kommuner for å undersøke og få mer kunnskap om omfanget.

Halse påpeker at det kan være ulike grunner til at barn blir tatt med til utlandet, men at det er en kjent sak at det i flere tilfeller dreier seg om saker der barn blir frarøvet mulighet til skolegang, frihet og rettigheter.

– Det anser vi som svært alvorlig. Dette har store konsekvenser for barna det gjelder, hindrer integreringen i Norge, og er i strid med lover og verdier i landet vårt, sier Halse.

Andreas Halse i Svennssonstifltelsen

SVÆRT ALVORLIG: Fungerende direktør for analyse- og mangfoldsavdelingen i IMDI, Andreas Halse, er bekymret for hvilke konsekvenser det kan ha når barn blir dratt ut av landet.

Foto: David Vojislav Krekling / NRK

Bekymringsmeldinger

Ifølge Bodil Nergård har innvandrertjenesten i Hammerfest gjort et grundig arbeid med å kartlegge saken etter at de fikk de første bekymringsmeldingene.

Nergård mener de har god kontroll på omkring halvparten av barna.

Foreldre hun har vært i kontakt med, oppgir ulike grunner for turen. Noen velger å reise fordi det er billigere å bo i hjemlandet. Andre oppgir sykdom i familien, eller et ønske om å knytte barna sterkere til foreldrenes kultur.

– Vi har vært i kontakt med ambassadene der barna befinner seg og fått bekreftet at barna er på skole i hjemlandet sitt. Noen har opplyst at de kommer tilbake til Norge over nyttår. Men det har vi ingen garanti for, sier Nergård.

Noen av familiene har vært i kontakt med barnevernet tidligere, og ser ut til å forlate Norge av frykt for hva barnevernet kan gjøre i neste omgang.

– De leser i mediene de store, stygge artiklene om hva barnevernet gjør, sier Nergård.

Les også: Sender innvandrerbarn ut av landet for å unnslippe Barnevernet