I de til sammen 81 ulykkene siden 1999 har 27 mennesker omkommet. Bare tre av årene i perioden har vært uten ulykker.
Oversikten NRK har hentet inn viser med andre ord at fire helikopter som enten driver persontransport, linjearbeid, lasteflyging, ambulanseflyging eller privatflyging havarerer hvert år.
Helikopter brukt til flyging offshore eller av Forsvaret er på sin side sjelden involvert i ulykker.
Ifølge luftfartsregisteret har for øvrig antall helikopter økt fra 125 i 2000 til 285 i dag.
Den siste ulykken i rekken var havariet i Alta lørdag, der seks personer omkom.
Havarikommisjonen har så langt ingen holdepunkter for å peke på noen spesifikke årsakssammenhenger.
Etterlyste regulering
Etter en dødsulykke i forbindelse med et arrangement i 2005 etterlyste Statens havarikommisjon strengere regulering av slik flyging. I rapporten som kom fem år etter ulykken heter det blant annet:
«Eventflyging» er ikke definert eller regulert, og har fått utvikle seg over tid. Flygingen inneholder elementer fra både passasjerflyging og «aerial work» kombinert på en måte som kan gi stor sikkerhetsrisiko.
Havarikommisjonen tilrår derfor at Luftfartstilsynet sørger for en hensiktsmessig regulering av denne formen for flyging.
11. mai i 2005 styrtet et helikopter med syv personer om bord ved Kolsåstoppen i Bærum, hvor én person omkom. De øvrige seks om bord i helikopteret da det havarerte, slapp fra ulykken med lettere skader. Helikopteret var ute på en rutinemessig sightseeingtur i regi av Lier-firmaet PS Arrangement.
Foto: NRKKritisk til utvikling
Den tidligere helikopterpiloten og luftfartseksperten Per Gram er og kritisk til utviklingen på flyging knyttet til ulike arrangementer.
– Noen kaller det eventflygning, andre for sightseeingturer. Og dette brer jo om seg og blir mer og mer populært. Jeg har ikke noen statistikk å slå i bordet med, men jeg tror at eventflyging ikke er av det sunne slaget, for å være helt ærlig, sier Gram.
Helikopterekspert og tidligere helikopterpilot Per Gram.
Foto: Mathias Oppedal / NRK– Har tatt tak i sikkerheten
Wenche Olsen, som er avdelingsdirektør i Luftfartstilsynet, mener sikkerheten i denne ulykkesutsatte bransjen har blitt bedre. Det skyldes blant annet et helt nytt sett av regler felles for hele Europa.
De nye reglene for helikopterflyging innebærer både strengere krav til selskapene om utdanning og system for sikkerhetsstyring, samt til den enkelte pilot.
– Men det er ofte krevende operasjoner under vanskelige vær- og terrengforhold. Dette gjelder ikke bare sightseeing med passasjerer, men også kraftlinjearbeid og andre spesialoperasjoner, sier Olsen.
Hun mener at flyging som den som ble gjennomført i 2005 i dag ville kreve særskilt tillatelse.
Avdelingsdirektøren forteller at i tillegg til et helt nytt felleseuropeisk regelverk for helikopteroperasjoner også er etablert et forum for arbeid med sikkerhet sammen med en rekke helikopterselskaper.
Avdelingsdirektør Wenche Olsen i Luftfartstilsynet
Foto: Ola Helness / NRK– Handler om sikkerhetskultur
Sikkerhetsforumet har for øvrig listet opp en rekke anbefalinger fra Statens havarikommisjon, som selskapene oppfordres til å følge.
Spesifikt for rundflyging presiseres kravet om å holde minstehøyder, som er 150 meter over terreng og 300 meter over tettbygde strøk.
– Dette er et absolutt krav, sier Olsen.
Hun erkjenner imidlertid at mistanke om flyging under minstehøyde er det de oftest får tips om.
Hun mener rundflyging likevel er godt ivaretatt i regelverket.
– Denne type flyging skal være beskrevet i det enkelte selskaps prosedyrer, og det skal være godkjente rutiner for opplæring, sier hun.
– Følges opp
– Vi har dessuten tett oppfølging av selskapene, og gjennomfører også kontroller både på basene og ute der slik flyging foregår. Noen avvik finner vi innimellom, men i hovedsak er det av mindre alvorlig karakter, sier avdelingsdirektøren.
Ifølge oversikten fra Luftfartstilsynet har de gjennomført 17 uanmeldte feltinspeksjoner hittil i år, seks basetilsyn og 14 inspeksjoner ved sekundærbaser.
Totalt gjennomfører Luftfartstilsynet over 100 tilsynsaktiviteter i året retta mot innenlands helikopteraktivitet.
Flere av de sivile helikopterselskapene i Norge bekrefter også overfor NRK at det er et økt sikkerhetsfokus i bransjen, nettopp fordi det er en ulykkesutsatt bransje.
4. juli 2011 omkom fem personer i en helikopterstyrt i Ullensvang i Hardanger. De fire passasjerene som omkom i helikopterstyrten skulle til Dalamot for å bygge en hytte. Andre familiemedlemmer ble først flydd inn og ble vitne til at resten av familien styrtet i døden. Piloten omkom også i ulykken.
Foto: 330 Skvadronen / SCANPIX124 ulykker
En total oversikt over helikopterulykker i Norge siden 1953 viser at det har vært 124 ulykker med innenlands helikoptertrafikk. Til sammen 62 mennesker har omkommet.
Oversikten gjelder ikke offshoreflyginger.
Oversikten omfatter både ambulanseflyginger (7), lasteflyging (9), reindrift (8), linjeinspeksjon (2), passasjerflyging (27) og privatflyging (18). Årsakene er bredt sammensatt av tekniske faktorer og menneskelig svikt.
