2016 knuser globale varmerekorder

April var den syvende måneden på rad med varmerekord på globalt nivå. – Bekymringsfullt, sier klimaforsker.

Dønnamannen takker for en fin sommer,

Syv måneder på rad har det blitt slått nye varmerekorder globalt, viser tall fra NASA.

Foto: Dag Arne Roum

Hver eneste måned i 2016 har slått tidligere varmerekorder, det skriver BBC. Tall fra NASA viser at samtlige måneder i år har knust tidligere rekorder med den største marginen noensinne.

Stein Kristiansen er klimaforsker ved Meteorologisk institutt, og forteller at den enorme økningen i globale temperaturer nok skyldes en av de kraftigste El Niño som er registrert.

Stein Kristiansen

Stein Kristiansen er klimaforsker ved Meteorologisk institutt, og sier at temperaturøkning er grunn til bekymring.

Foto: Bård Gudim

– Det får stor global betydning, ikke minst i områdene som er særlig berørt av det, sier han.

Norge merker i liten grad El Niño, da det først og fremst forekommer på den sørlige halvkule.

– Vi gjør den kraftigere

El Niño i seg selv er et naturlig fenomen, og hvorvidt vi påvirker den fordi vi påvirker drivhuseffekten, er under diskusjon.

– Det er usikkert om vi påvirker den, så man skal ikke bastant si at sånn er det, men det er mye som tyder på det. Den eventuelle påvirkningen vi har på den er at vi gjør den kraftigere. Det store globale sirkulasjonsmønsteret blir påvirket, og det påvirker også jetstrømmene.

I Finnmark har det aldri før vært så varmt i april måned som det var i år, men Kristiansen påpeker at april måned i år på ingen måte har vært rekordvarm for Norge. Likevel ser de klare tendenser: temperaturene er på vei opp, også i Norge.

– Bekymringsfullt

– Våre scenarioer viser at i dette århundret så vil temperaturen stige. Det er bekymringsfullt at temperaturen øker så mye som den gjør. Det vi ser mest er i forbindelse med disse lavtrykkene som kommer. Er temperaturene høyere, så vil det være mer fuktighet i lufta, som gjør at man får mer nedbør og faren for store flommer øker.

Han forklarer at Norges beliggenhet mot Nord-Atlanteren gjør at det naturlig vil være en stor variasjon i temperaturer fra år til år. Likevel har snittemperaturen økt, og man ser at vinteren i Norge har blitt kortere.

Så mange færre snødager vil det bli

MINDRE SNØ: Figuren viser hvor mange færre dager med snø man kan forvente seg. I de røde områdene er det snakk om over 80 færre snødager. De gule områdene antyder at snøperioden blir minst 50 dager kortere.

Foto: Meteorologisk institutt / NVE

Han understreker at det likevel vil komme snørike vintere.

– Men generelt sett blir vinteren mindre snørik og en større andel av nedbøren kommer som regn. Dette setter opp muligheter for å i større grad få flom og ras.

– Må akselerere løsningsagendaen

Under klimatoppmøtet i Paris i desember ble 195 land ble enige om en global klimaavtale, der hovedmålsettingen er å holde den globale oppvarmingen under 2 grader, og helst under 1,5 grader. Varmerekordene så langt i år bekymrer utøvende sekretær for FNs rammekonvensjon om klimaendringer, Christina Figureres.

– Alle disse rekordhøye temperaturene og de tilhørende implikasjonene som vi har hatt, som rekordmange branner og flommer i India, er påminnelser om at vi ikke har råd til gjøre annet enn å akselerere løsningsagendaen, sier hun til BBC.