Gutta i Glasgow

Menn snakker mest og har flest plasser rundt bordet når verden skal løse klimakrisen.

– Det er ikke lett å være en av de få kvinnelige stemmene i så mange møter, sier klimaforhandler Marianne Karlsen.

Som kvinne og leder på klimatoppmøtet i Glasgow skiller hun seg litt ut.

– Jeg må innrømme at det av og til er ganske ensomt, sier hun.

Ikke bare forhandler Karlsen på vegne av Norge, hun leder også en av FNs viktigste klimakomitéer.

Medlemmene samles flere ganger årlig, delvis digitalt etter pandemien.

– Altså, du er ikke en av gutta. For det første har de et eget språk. De er veldig bekreftende overfor hverandre, de kaller hverandre med fornavn. Og de har sine egne chat-grupper, sier Karlsen.

I den norske delegasjonen er Karlsen derimot ikke alene.

Klimaforhandler Ane Rostrup Gabrielsen har følt på den samme ubalansen.

Det kan vise seg at denne følelsen stemmer.

Når klimaavgjørelsene tas, er det nemlig flere menn enn kvinner som besitter rollene med mest makt, viser årets måling fra FN.

Det vil de gjerne endre.

Kvinner og jenter er ofte mest sårbare for klimaendringene.

Klimaendringer kan forverre ulikhetene som allerede finnes mellom kvinner og menn, ifølge FN. For eksempel kan jenter oftere bli tatt ut av skolen for å hjelpe til hjemme etter ekstremvær. 

Kvinner utgjør litt over en tredjedel av klimakomitéene, som samles flere ganger årlig.

Blant delegatene, altså de som representerer landene, er det tilnærmet likt.

Men det gjelder ikke om man ser på sjefsrollene blant delegatene. Da øker den mannlige andelen til 61 prosent.

Det er et stort problem, mener de norske klimaforhandlerne.

– Det er altså så utrolig skjevt. Jeg er den fjerde kvinnelige valgte lederen av min komité gjennom 25 år, sier Karlsen.

Karlsen mistenker at andelen menn er enda høyere enn tallet viser.

FN ikke har målt kjønnsfordelingen i sjefsrollene hver for seg, til tross for at det er hovedforhandlerne som har mest makt.

Delegatene er redde for at kvinner kun tar del i det som blir ansett som de «myke» diskusjonene.

– Der pengene er liksom, der sitter mennene og bestemmer, sier Karlsen.

I styret som dreier seg om klimakvoter, sitter det 90 prosent menn, ifølge FN-rapporten.

– Jeg har sittet i det rommet som forhandler likestilling og klima. Der var det nesten bare kvinner. Jeg tror det var tre menn, sier Rostrup Gabrielsen.

FN har også målt hvem som snakker mest. Resultatene viser at mannlige delegater står for 74 prosent av den totale taletiden.

Det vil denne gjengen endre.

Derfor treffes de for å dele sine erfaringer, der målet er å få flere kvinner inn i forhandlerrollen.

– Vi utgjør nær halvparten av verdens befolkning. Vi skal ha en plass ved det bordet, sier Zakia Khattabi.

Hun er klimaminister i Belgia.

Den eneste mannen som har møtt opp til paneldiskusjonen, er teknikeren.

Og etter hvert en fotograf.

Kvinnene på møtet er uansett enige om det er et behov for at de tar mer plass.

Delegatene fra Norge mener landene må prioritere å sette kvinner i lederposisjoner.

– Noen må step down, rett og slett. Sånn er det bare, sier Karlsen.